Mudderfluene er en liten orden med semiakvatiske insekter. Larvene lever i ferskvann og livnærer seg som rovdyr. De voksne lever på land. De har vinger men er dårlige flygere og fjerner seg sjelden langt fra oppvekststedet. De norske mudderfluene er middels store, brunsvarte insekter med to par membranøse, bruntonede vinger. Mudderfluene er nært beslektet med nettvingene, men skilles fra disse ved at vingenes ribbenett er meget grovt og mangler nettvingenes karakteristiske gaffelgreininger.

Antall og utbredelse

Mudderfluene er en liten orden med omkring 350 arter på verdensbasis. De forekommer på alle kontinenter utenom Antarktis. I Norge er det registrert 5 arter som alle tilhører slekten Sialis.

Anatomi

Kroppsbygning hos en typisk mudderflue

| Hallvard Elven

Mudderfluelarve

De vannlevende larvene kan kjennes på de fjorten lange gjellevedhengene på siden av bakkroppen og det lignende vedhenget på bakkroppsspissen.

Alle europeiske mudderfluer tilhører familien Sialidae. Medlemmene av denne familien har et forholdsvis ensartet utseende. De er mellomstore insekter med myk, brun kropp med glissen behåring og med to par membranøse, bruntonede vinger som i hvile ligger taklagt over bakkroppen. Hodet er bredt og flatt og bærer to fasettøyne, men mangler panneøyne. Munndelene er bitende og forholdsvis enkle. Kroppen er bredest over brystet, som har samme bredde som hodet, og smalner jevnt av mot bakkroppsspissen. Vingenes ribbenett er usedvanlig grovt og består av tykke, brune ribber som står noe ut fra vingemembranen. Ordenen omfatter også familien Corydalidae, som ikke forekommer i Europa. Disse mudderfluene, som på engelsk kalles «dobsonflies», er store insekter med vingespenn fra 30 mm opp til nærmere 180 mm. Hodet har tre panneøyne, og vingene har finere ribbenett enn Sialidae og ligner mer på typiske nettvinge-vinger. Hannene innenfor underfamilien Corydalinae har enormt store sigdformede kjever som brukes til å holde fast hunnen under paringen. Beskrivelsen under gjelder for våre hjemlige mudderfluer tilhørende Sialidae.

Hodet er meget bredt og avflatet med fremoverrettede munndeler. Fasettøynene er små, og panneøyne mangler. Antennene er lange og mangeleddete. Munndelene er enkle og bitende.
Brystet er like bredt som hodet. Det første brystsegmentet bærer et firkantet, læraktig ryggskjold (pronotum).
Vingene er brede og membranøse. Fram- og bakvinge har omtrent samme utforming, men bakvingen er marginalt mindre enn framvingen. Ribbenettet har mange fellestrekk med nettvingenes ribbenett. Ribbene SC og R1 løper parallellt og tett sammen store deler av vingens lengde, og det går tallrike tverribber mellom SC og vingens framkant. Mudderfluene har imidlertid færre ribber totalt enn en typisk nettvinge, og bare noen få av lengderibbene har gaffelgreininger nær vingens ytterkant. Ribbene er også usedvanlig grovt bygget og står litt ut fra vingemembranen. I hvile ligger vingene taklagt over bakkroppen.
Beina er normalt utviklet. Foten har fem ledd og to klør. Det fjerde fotleddet er hjerteformet.
Bakkroppen er noe smalere enn brystet og smalner jevnt av mot bakenden. Bakkroppsspissen er uten eggleggingsrør eller andre vedheng.

Egget er sylindrisk, brunt og svakt kurvet. Den ene enden bærer en mikropyle (åpning) av variabel utforming. Eggene festes til egnede substrater i klynger på flere hundre.

Larvene er avlange med stort, avflatet hode og kraftige, bitende munndeler. Antennene er fireleddete, korte og avsmalnende mot spissen. Fasettøyne og panneøyne mangler, men det finnes seks punktøyne på hver side av hodet. Brystet er bredt og bærer tre par lange bein som hver har to klør. Bakkroppen er lang og avsmalnende og består av ti segmenter. De syv første segmentene er utstyrt med en lang fjærformet gjelle på hver side, og det tiende og siste segmentet er dratt ut til et liknende fjærformet endefilament.

Puppene er av den frie typen og ligner i grove trekk det voksne insektet, men med ikke fullt utviklede vinger. De er svært mobile og har funksjonelle bein og kjever.

Ordenskjennetegn

Voksne mudderfluer kjennes på det brede, flate hodet og de membranøse, bruntonede vingene som har et meget grovt, mørkebrunt ribbenett. Et annet nyttig kjennetegn er at det nest ytterste fotsegmentet er hjerteformet mens de øvrige fire er sylindriske. Dette trekket deles med mange biller, men disse er lett kjennelige på de harde dekkvingene. Larvene kan især forveksles med ulike billelarver, men kjennes på de parede, fjærformede gjellene på syv av bakkroppssegmentene og på det lignende, enslige filamentet på bakkroppsspissen.

Systematikk

Mudderfluene deles i to nålevende familier. Familien Sialidae omfatter om lag en tredjedel av de beskrevne artene og er utbredt over hele verden, men er mest artsrik i den Holarktiske regionen. I Europa er familien kun representert med slekten Sialis. Familien Corydalidae, som omfatter de øvrige mudderfluene, er utbredt i Amerika (nord og sør), Afrika, Sørøstasia, Australia og New-Zealand, men finnes ikke i Europa.

Mudderfluene tilhører de holometabole insektene, dvs. insekter med fullstendig forvandling. De er nært beslektet med nettvingene, og ble tidligere regnet som en underorden av disse. Sammen utgjør nettvingene, mudderfluene og kamelhalsfluene den godt støttede gruppen Neuropterida, men det innbyrdes slektskapet mellom de tre ordnene er ennå ikke helt avklart. Neuropterida utgjør i sin tur en søstergruppe til billene (Coleoptera) og viftevingene (Strepsiptera).

Økologi og livssyklus

| Hallvard Elven

Voksen mudderflue

De voksne er dårlige flygere og tilbringer mye tid sittende i vegetasjonen nær vann.

Mudderfluenes larver lever i ferskvann. De kan opptre både i hurtigrennende og mer stillestående vann, og kan finnes fra vannkanten ned til mange meters dyp. De voksne mudderfluene er dårlige flygere og oppholder seg mest i vegetasjonen i nærheten av vannet. De tar vanligvis ikke til seg næring, men har blitt observert å drikke nektar. Voksenstadiet varer vanligvis bare 1-2 uker. Etter paringen legger hunnen egg på vegetasjon inntil eller hengende over vannet. Eggene legges i klaser på opptil flere hundre. De klekker etter om lag tre uker, og larvene slipper seg ned i eller kryper den korte distansen til vannet. Det første larvestadiet er frittsvømmende, men de senere stadiene oppholder seg på bunnen hvor de livnærer seg som rovdyr på små leddyr, børstemark og muslinger. Larveutviklingen tar vanligvis nesten to år. Forpuppingen skjer tidlig på våren, og larven forlater da vannet og graver seg ned i jorden ved vannkanten, hvor den så forpupper seg. I noen tilfeller er det puppen som graver seg ned. Puppestadiet varer i 1-3 uker, og puppen graver seg opp til jordoverflaten før den klekker. I det sørlige Skandinavia dukker de voksne mudderfluene vanligvis opp i mai eller begynnelsen av juni. I nord forskyves klekkingen til nærmere Sankthans.

Referanser

Chinery M (1978). Insektleksikon i farger. Tiden Norsk Forlag, Oslo. 352 sider.

Grimaldi D og Engel MS (2005). Evolution of the Insects. Cambridge University Press, New york. 755 sider.

Larsson SG (1966). Insekter. Almindelig del. Danmarks Fauna 71

Nilsson A (ed.) (1996). Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Volume 1. Ephemeroptera - Plecoptera - Heteroptera - Neuroptera - Megaloptera - Coleoptera - Trichoptera - Lepidoptera. Apollo Books, Stenstrup, Denmark. 274 sider.

Zhang Z-Q (2011). Phylum Arthropoda von Siebold, 1848. I Zhang Z-Q (Ed.): Animal biodiversity: An outline of higher-level classification and survey of taxonomic richness. Zootaxa 3148. 99-103.