Buttsnutefrosk Rana temporaria Linnaeus, 1758

Kroppslengde: vanligvis 5–9 cm, men unntaksvis over 11 cm. Hunnen er størst.

Buttsnutefrosk er en stor frosk med glatt hud. Beina er lange, og arten er god til å hoppe. Frambeina mangler svømmehud, mens bakbeina har godt utviklet svømmehud. Den innerste tåa på bakbeinet har en liten, bløt fotrotsknute som utgjør omtrent en fjerdedel av lengden fra basis av knuten til tåspissen, eller under halvparten av innertåas lengde. Hos hannen er det innerste leddet på tommelen på frambeinet kraftigere enn hos hunnen. I paringstiden utvikler hannen svarte, forhornede gripeorganer på tomlene. Hakepartiet kan blåses opp og brukes som lydorgan (kvekkepose). Også munnvikene bidrar som kvekkeposer, men uten at de blåses betydelig opp. Kroppsfargen og kroppsmønsteret er meget variabelt, og flere ulike fargevarianter har blitt beskrevet. Grunnfargen kan være gulaktig, brunlig, grålig, rødlig eller til og med olivengrønn eller svart. Ryggen og sidene har ofte, men ikke nødvendigvis, mer eller mindre utbredte mørkere flekker. Bakbeina har som regel mørke tverrbånd. Hodet har vanligvis et tydelig mørkt bånd (en maske) på hver side. Masken starter på snuten, omslutter øyet og fortsetter bakover mot skulderen. Buksiden er kremfarget, vanligvis med mer eller mindre utbredte mørke pletter, og kan også være mer fargerikt plettet i gult og rødt. Øyet har gyllen til brunlig iris og horisontalt oval pupill. Begge kjønn blir ofte mer ensfargede i paringstiden. Hannene utvikler da ofte en svak blålig til grålig glans, særlig på hakepartiet. Hunnene blir ofte mer rødlige.

Egget er typisk mellom 1,4 og 2,3 mm stort. Oversiden er svart til brunsvart, mens undersiden har en grålig flekk. Hvert egg er innkapslet i gjennomsiktig gelé, og eggene legges i klaser med mellom 500 og 6 000 egg.

Rumpetrollet blir opptil 45 mm langt. Halen er 1,5 til 2 ganger så lang som kroppen og kan være avrundet eller mer tilspisset bakerst. Kroppen er brun med tallrike mørke og gylne pletter. Overleppa har 3–4 leppetannrekker, og underleppa har 4 rekker.

Buttsnutefrosk er utbredt over det meste av Nord- og Mellom-Europa samt i deler av Sør-Europa. Videre finnes arten østover gjennom Russland til Kazakhstan.

Buttsnutefrosk er utbredt over hele landet.

Buttsnutefrosk er svært fleksibel med henblikk på levested, og kan like gjerne finnes i skog, fjell, myr, hei, kulturlandskap og bymiljø. Arten er det mest hardføre amfibiet i Norge, og kan finnes fra havnivå opp til godt over tusen meters høyde over havet.

Buttsnutefrosk oppholder seg helst på nokså fuktige steder, vanligvis innenfor 500 meter fra oppvekstdammen men unntaksvis også lengre unna. Arten kan være aktiv både om dagen og natta. Menyen består av alle slags invertebrater, som for eksempel snegler, meitemark, edderkopper og mange ulike insekter. Større frosker kan godt også spise mindre artsfrender.

Gytingen foregår i en kort periode mellom mars og juni avhengig av lokale forhold. Gytingen starter gjerne så snart isen har gått, eller til og med litt før. Gyteplassene er mange ulike typer vann, fra bittesmå pytter og grøfter til større dammer og tjern. Både skyggefulle dammer i skog og soleksponerte dammer i åpent lende benyttes. Arten kan også gyte langs breddene av større innsjøer. Den tolererer vann med fisk, men det forutsetter at det finnes tett sumpvegetasjon som rumpetrollene kan skjule seg i.

Gytingen foregår både dag og natt. Den skjer helst i grunne partier langs bredden hvor eggene kan bli godt oppvarmet av sola om dagen. Hannene spiller oftest mange sammen. De sitter med hodene høyt hevet slik at de lyse hakene synes godt på avstand. Lokkelyden er en dyp, knurrende lyd som vanligvis kan høres på rundt 40 meters avstand. Under gytingen vil hannene forsøke å gripe rundt hunnene ovenfra og låse dem i et fast grep med armene i hennes armhuler (amplexus). Flere hanner vil ofte klamre seg rundt samme hunn, av og til med fatalt utfall for hunnen. Både hanner og hunner kan produsere protestlyder hvis de blir forsøkt grepet av en uønsket partner.

Hunnene legger eggklasene på grunt vann. Eggene er lette og stiger raskt til overflaten. Hver hunn legger bare én eggklase, men hunnene legger ofte egg på samme sted slik at det dannes til dels enorme eggansamlinger i store flak. Siden gytingen foregår så tidlig på året, og skjer på så grunt vann, er eggene ganske utsatte for nattefrost. De tåler imidlertid å dekkes med is for en kort periode så lenge temperaturen ikke synker nevneverdig under -1°C. Eggene klekker vanligvis i løpet av halvannen uke, og de nyklekte rumpetrollene henger utenpå eggklasene en tid før de svømmer vekk. Rumpetrollene bruker vanligvis rundt halvannen til to måneder på utviklingen, men dette varierer enormt med de lokale temperaturforholdene. Forvandlingen fra rumpetroll til små frosker kan skje så tidlig som i slutten av juni eller så sent som i oktober. De unge froskene holder seg gjerne nær dammen i et par uker før de trekker lenger vekk. Arten går vanligvis i dvale rundt oktober. Buttsnutefrosk kan overvintre enten i vann eller nedgravd i bakken på land.

Dolmen D (2008). Norske amfibier og reptiler (Feltherpetologisk guide). Bli med ut! 9. (2. revidert opplag). Fagbokforlaget, Bergen. 80s.

Fog K, Schmedes A og de Lasson DR (1997). Nordens padder og krybdyr. G.E.C. Gads Forlag, København. 365s.

Speybroeck J, Beukema W, Bok B og Van Der Voort J (2016). Field Guide to the Amphibians and Reptiles of Britain and Europe. Bloomsbury Wildlife. Bloomsbury Publishing Plc, London. 432s.