Dalkjuke
Steccherinum pseudozilingianum
Dalkjuke vokser på ulike lauvtrær som på forhånd er angrepet av andre kjuker (særlig Phellinus-arter).
Dalkjuke Steccherinum pseudozilingianum (tidligere Junghuhnia pseudozilingiana) er en sjelden kjuke som finnes i løvskog og vokser på ulike lauvtrær som på forhånd er angrepet av andre kjuker (særlig Phellinus-arter). Karakteristisk for arten er et gult til oransje porelag, at den har cystidier, voksemåten på ildkjuker og at den har en liten hattkant. Dalkjuke har en østlig utbredelse.
- Innhold
- Nøkkelkarakterer
Nøkkelkarakterer
Fruktlegemene er ettårige og resupinate. I sjeldne tilfeller kan den ha hatt som er opptil 1 cm bred og okerfarget. Poreflaten er blekt halmfarget til okerfarget. Porene er kantete og 2–3 per mm.
Hyfesystemet er dimitisk.
Cystidier er kølleformete og med krystaller kun i toppdelen. De er opptil 140 μm lange og 5–15 μm brede.
Basidier er 14–16 x 4–6 μm og kølleformete med en basal bøyle.
Basidiosporer er 3,5–4.5 x 2–2,5 μm og elliptiske.
Substrata. Kjuken vokser på døde løvtrær slik som Alnus, Betula og Populus. Den er også funnet på gamle fruktlegemer i slektene Inonotus og Phellinus.
Bemerkninger. Arten er karakterisert ved en smal hatt, kantete porer og okerfarget til kremfarget poreflate. Sporene er identiske med de hos praktkjuke og frynsepraktkjuke, som begge har rosa poreflate, men har helt resupinate fruktlegemer.
Karakteristisk for dalkjuke er et gult til oransje porelag, at den har cystidier, voksemåten på ildkjuker og at den har en liten hattkant.