Skorpegrankjuke
Phellinus chrysoloma
Skorpegrankjuke Phellinus chrysoloma vokser på stående grantrær i Norge. Den har tynne fruktlegemer som er resupinate til sammenvokste-utbøyd. Den skilles fra de nærliggende artene granstokkjuke Phellinus abietis og furustokkjuke Phellinus pini på spore- og setaekarakterer i mikroskopet. Furustokkjuke Phellinus pini er også mest vanlige på furu Pinus spp. Utbredelsen til skorpegrankjuke er dårlig kjent grunnet forveksling med overnevnte arter.
- Innhold
- Nøkkelkarakterer
Nøkkelkarakterer
Fruktlegemene er ettårige. Hatten er utbøyd til sittende, og ofte resupinat når den er ung. Hattene er tynne og bøyelige og opptil 0,5 cm brede. Fargen er matt rødlig brun til lys gulaktig brun mot kanten. Poreflaten er lys gulaktig brun og glinsende. Porene er kantete til noe daedaleoide og 1–3 per mm.
Hyfesystemet er dimitisk.
Setae er 30–60 x 7–11 μm og spisse, men tykkere i øvre del og ikke jevnt avsmalnende.
Basidier er 12–16 x 5–6 μm og kølleformete.
Basidiosporer er 4–5,5 x 4–5 μm og eggformete til halvrunde.
Substrata. Kjuken vokser på levende og døde bartrær i alle slekter av Pinaceae, spesielt på Abies, Picea og Larix.
Bemerkninger. Fruktlegemer med smale hatter og eggformete til halvrunde basidiosporer er diagnostisk for Phellinus chrysoloma og skiller denne fra den lignende Phellinus abietis som har elliptiske sporer. Fra Phellinus pini skilles den på at den har tynnere fruktlegemer, ofte med en skarp kant og porer som er mindre enn hos Phellinus pini (1–2 per mm), og også på setae (11–15 μm i Phellinus pini).