Kanelkjuke Hapalopilus rutilans vokser i blandingsskog og løvskog, hovedsakelig på rogn og hassel. Bilde fra Helgelandsmoen i Hole kommune.

Kanelkjuke Hapalopilus rutilans vokser i blandingsskog og løvskog på rogn og hassel, sjelden på andre løvtrær. Den kjennes igjen på de nokså myke hattene og fargen som er beige til rosa. Kanelkjuke finnes spredt over hele landet, men er nokså sjelden.

Nøkkelkarakterer

Fruktlegemene er ettårige og hattformete. Kjuken er myk og vannholdig som fersk og lett og noe sprø som tørr. Alle deler av fruktlegemet blir fiolett til purpurfarget med KOH. Hatten er kanelfarget til okerfarget. Porene er kantete og 2–4 per mm. Poreflaten får ofte store sprekker i større fruktlegemer.

Hyfesystemet er monomitisk. Generative hyfer med bøyler.

Cystidier er fraværende.

Basidier er 18–22 x 5–6,5 μm.

Basidiosporer er 3,5–5 x 2–2,5(–3) μm og elliptiske til sylindriske.

Substrata. Arten vokser på døde løvtrær slik som Acer, Aesculus, Alnus, Betula, Carpinus, Corylus, Crataegus, Fagus, Ficus, Fraxinus, Malus, Pittosporum, Populus, Prunus, Quercus, Robinia, Sambucus, Salix, Sorbus og Tilia, sjelden på bartrær som Abies, Picea og Pinus. I Nord-Europa er den spesielt vanlig på Corylus og Sorbus, i Sentral-Europa er den mest vanlig på Quercus spp.

Bemerkninger. Arten kjennes lett på grunn av de kanelfargete myke fruktlegemene med en kraftig fiolett (polyporin syre) reaksjon i KOH.