Kartlegging etter NiN

Geografien forenkles ved å tilpasse naturtypekartene til bestemte målestokker. Målestokken angir forholdet mellom avstanden på kartet og avstanden i terrenget. Et kart i målestokken 1:5 000 er svært detaljert, hvor 1 cm på kartet tilsvarer 5 000 cm (50 m) i terrenget. Et kart i målestokken 1:50 000 er derimot mye mindre detaljert, hvor 1 cm på kartet representerer 50 000 cm (500 m) i terrenget.

Kartlegging av store og næringsfattige fjellområder eller store bløtbunnsområder på havdypet med et svært detaljert typesystem er kostbart og i de fleste tilfeller unødvendig. Samtidig kan det være behov for å kartlegge små og komplekse områder i stor detalj, f.eks. dersom det skal anlegges en natursti i et naturreservat. Løsningen som er valgt for NiN er å tilrettelegge for kartlegging i ulike målestokker, slik at det blir færre kartleggingsenheter jo grovere målestokk som velges. Mark- og bunnsystemene i Natursystem er tilrettelagt med kartleggingsenheter for målestokkene 1:5 000, 1:20 000 og 1:50 000.

Når vi kartlegger naturtyper i NiN, er den geografiske forenklingen løst ved å bruke kartleggingsregler. Kartleggingsreglene beskriver hvordan den geografiske forenklingen skal gjennomføres for de ulike målestokkene. I målestokk 1:5 000 lages kartfigurer som er større enn 500 m². Naturtyper som finnes på mindre arealer, vil dermed generaliseres bort i denne målestokken. I målestokk 1:20 000 er minstearealet for naturenheter økt til 2500 m². Den geografiske forenklingen er dermed større i 1:20 000 sammenliknet med 1:5 000. Ved å bruke flere kartleggingsregler kan den geografiske forenklingen for de ulike målestokkene beskrives i større detalj. Alle som kartlegger og bruker kart i ulike målestokker må derfor være klar over hvor detaljert de ulike kartene beskriver naturtypenes fordeling i landskapet.

Klikk her for å se og lese om de ulike veilederne tilpasset praktisk kartlegging etter NiN.

Hvordan kartlegging etter NiN foregår i praksis styres gjennom oppdrag som lyses ut av de ulike sektorene. De plukker ut elementer fra kartleggingsveilederne og setter inn i en egen instruks som styres ut ifra hva formålet med kartleggingen skal være.

Felles for kartlegging av Nnatursystemet i NiN, er behovet for feltbaserte data, og disse kan fremskaffes på ulike måter.

Ulike kartdata er som regel tiltenkt ulike formål. De 5 grove klassene av kartleggingsformål nevnt her bør gi opphav til ulike kartleggingsstrategier og kartleggingsdesign:

1. Beskrivelse av natur
2. Dokumentasjon av naturvariasjon
3. Forvaltning av arealer
4. Forskning og utredning
5. Overvåking av endringer i naturen