Diaphoreolis stipata er en liten art som bare blir 6 mm lang. Den finnes på dypere vann, dypere enn 100 m i Norge.

Kjennetegn

Diaphoreolis viridis kan bli opptil 6 mm lang. Den har en ganske bred snegleformet kropp. På ryggen sitter opptil 9 tydelige vertikale rekker med cerata på ryggsiden, med opptil 6 cerata i hver rekke. Karakteristisk er at disse vertikale rekkene med cerata er tydelig oppstilt og uten overlapp. Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit eller lys gul. Tarmkanalene i cerata er gulaktig til lys grønnlig. Ytre pigmentering mangler, men det er hvite tupper på munntentaklene og rinoforene. Et annet typisk trekk for denne arten er de tydelige skinnende cnidosekkene i cerata.

Det eneste individet fra Norge dukket opp i en innsamlet prøve fra en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) på Nord-Leksa ved Hitra i 2010. Individet skilte seg ut ved hjelp av DNA strekkoding, men først etter drøyt 10 år kunne man fastslå hvilken art det var. 

Utbredelse

Arten finnes sør i Storbritannia, det er ett funn på dypt vann utenfor Trondheimsfjorden, og den er funnet i fjæra på kysten av Kolahalvøya i Russland.

Levesett

Diaphoreolis stipata spiser sannsynligvis hydrozoer. Det er ikke kjent noe om artens biologi.

Det er ikke dokumentert hvordan eggmassen ser ut. Den nært beslektede arten Diaphoreolis viridis legger et hvitt bånd som står på høykant, i en spiral med opptil halvannen omdreining.

Det finnes foreløpig ikke bilder av denne arten i sitt naturlige habitat. 

Forvekslingsarter

Diaphoreolis stipata mangler ytre pigmentering, noe som skiller den fra D. viridis som har mye hvit pigmentering i form av hvite små prikker på cerata. Hos D. viridis har som oftest cerata skarp grønn farge, noe som mangler hos D. stipata der cerata er helt lys gulaktig til lysegrønn.

Etymologi

Slektsnavnet er avledet fra diaphoros som kommer fra gresk og betyr ulik. Iredale & O’Donoghue som beskrev slekten, ga ingen forklaring på de nye slektsnavnene de introduserte i 1923, men i sin korte artikkel knytter de nye navn til mange ulike arter av Eolis som var en samlegruppe for ulike arter av aeolide arter. Diahoreolis betyr da rett og slett ulik fra Eolis.

Artsnavnet stipata er latin og betyr "tettpakket". Det refererer sannsynligvis til de tallrike cerata.

Kommentarer

I 2023 ble slekten Diaphoreolis revidert, der det ble beskrevet nye på den amerikanske vestkysten, og det kom til en ny art, D. stipata, i våre farvann. Navnet ble gjenopprettet fra glemselen, det har vært betraktet som et synonym til D. viridis. På grunn av dette er det liten kunnskap om arten, inntil det blir gjort flere funn. Dette innebærer også at tidligere rapporter om D. viridis bør revideres, spesielt de som er fra dypere vann, og som mangler den karakteristiske grønne fargen D. viridis er kjent for.

Joshua Alder & Albany Hancocks illustrasjoner av Eolis viridis (øverst), Eolis stipata og Eolis northumbrica.

Kilder

Alder J og Hancock A (1843). Notice on a British species of Calliopaea d'Orbigny and on four new species of Eolis with observations on the development and structure of the nudibranchiate mollusca. Annals and Magazine of Natural History 12: 233–236. Tilgjengelig på http://biodiversitylibrary.org/page/22101138

Korshunova T, Fletcher K, Bakken T og Martynov A (2023). The first consolidation of morphological, molecular, and phylogeographic data for the finely differentiated genus Diaphoreolis (Nudibranchia: Trinchesiidae). Canadian Journal of Zoology 101(8): 635–657. https://doi.org/10.1139/cjz-2023-0035

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Diaphoreolis stipata​ (Alder & Hancock, 1843). www.artsdatabanken.no/Pages/345171. Nedlastet <dag/måned/år>.