Sølvbusk
Elaeagnus commutata
Sølvbusk er en lett kjennelig dyrket busk som ofte forviller seg.
Sølvbusk er en fremmed art i Norge, forvillet fra hager og andre plantinger. Den er foreløpig ikke så utbredt.
Kjennetegn
Sølvbusk er en løvfellende busk, ofte 1–1,5 m høy, men den kan bli opptil 4 m. Den spres vegetativt med rotskudd og danner lett tette kratt. Grenene er myke og bøyelige. Unge skudd er dekt av frynsete skjoldhår og stjerneformete hår. Eldre skudd har mørkere brun og fint ruglete bark. Bladene er skruestilte, elliptiske (2–8 cm lange og 1–5 cm brede) med avrundet grunn og butt eller tilspisset topp. Et dekke av lyse skjoldhår gjør at begge bladsidene er sølvgrå.
De tokjønnete blomstene dannes på eldre skudd og sitter 2–3 sammen i bladhjørner. De mangler kronblad; blomstene er dannet av fire sammenvokste, 5–10 mm lange begerblad – også de med skjoldhår. Frukten er en rund, ca. 10 mm lang falsk steinfrukt med ett frø. Den er grågul og melete.
Bladene til sølvbusk er jevnt sølvgrå på begge sider på grunn av tett dekke av skjoldhår. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).
Blomstene består av en avlang, undersittende fruktknute og en rørformet sammenvoksning av fire begerblad som ender i fire gule fliker (kronblad mangler). Unge og eldre kvister er mer eller mindre farget av sølvgrå eller brune skjoldhår som gir et nuppete utseende. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).
Overflaten på ikke helt modne frukter er fullstendig dekt av sølvgrå skjoldhår. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).
Modene frukter på sølvbusk er runde, ertestore og sølvgrå. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).
Kromosomtall
Sølvbusk er tetradiploid med grunntall x = 7 og kromosomtall 2n = 28. Tellinger er ikke utført på norsk materiale.
Økologi og utbredelse
Sølvbusk spres vegetativt med utløpere og også seksuelt med frø. I likhet med tindved Hippophaë rhamnoides har den nitrogenfikserende knoller på røttene. Den er dermed selvforsynt med nitrogen og bidrar også til å bygge opp jordsmonn der den i utgangspunktet har etablert seg på sanddyner og sandstrender, grusmark, veikanter, skrotemark og andre steder med lite fruktbar jord, og alltid på lysåpne steder. Sølvbusk er blitt plantet for å stabilisere sanddyner; den er salttolerant.
Siden 1900-tallet er sølvbusk blitt plantet i Norge i økende grad. Foreløpig (per 1.2023) har den flest dokumenterte forekomster på Østlandet i Østfold, Akershus og søndre deler av innlandsfylkene og vestover i kyst- og lavlandsstrøk til Farsund og Kvinesdal (Vest-Agder), dessuten i Ålesund, Rauma og Averøy (Møre og Romsdal), Trondheim (Sør-Trøndelag) og Hamarøy (Nordland). Den er sannsynligvis mye oversett eller ignorert av floraregistratorer.
Sølvbusk-bestand i sanddyne der den er plantet for å hindre sandflukt. Fra Lista i Farsund (Vest-Agder).
Sølvbusk plantes i hager og offentlige anlegg, som her i skillet mellom sterkt trafikkert vei og fortau. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).
Av og til dukker sølvbusk opp utenfor hagehekker eller i kanten av skog eller løvkratt. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).
Kommentarer
Sølvbusk er herdig og kan plantes med hell i store deler av Norge. En kan forvente å finne den langt flere steder i nær fremtid. Den har stor evne til å spre seg med rotskudd, og hyppig beskjæring er nødvendig om man vil holde den i sjakk.
Forvekslinger
Med jevnt sølvfargete, brede og skruestilte blad er det knapt noen arter å forveksle sølvbusk med i norsk flora.
Kilder
Chromosome Counts Database (CCDB). http://ccdb.tau.ac.il/search Lastet ned 1.2023
Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.
Hansen E og Billing Hansen O (2007). Trær og busker for norske hager. Tun Forlag, Oslo. 352 s.
Jonsell B (2010) Elaeagnaceae. I B Jonsell og T Karlsson (red.), Flora Nordica. 6. Thymelaeaceae–Apiaceae: 2–4.
Plants of the World Online. Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/ Lastet ned 1.2023
Siden siteres som:
Fremstad E. Sølvbusk Elaeagnus commutata Bernh. ex Rydb. https://www.artsdatabanken.no/Pages/343813. Lastet ned <dag.måned.år>