Én kornellart er hjemlig i Norge, mens tre arter er innførte og mer eller mindre forvillete. Som kornell er de lette å kjenne igjen, men å skille artene fra hverandre er verre.

Kjennetegn

Kornellslekta (slik vi oppfatter den) omfatter løvfellende busker og små trær uten eller med krypende jordstengler. Noen av artene har rotslående grener, noe som betyr mye for hvordan de vokser. Barken, spesielt på yngre grener og kvister, er ofte sterkt farget. Knopper til skudd og blad sitter oftest motsatt (se dog Swida alternifolia). Bladene er bredt ovale, med basis som er litt kileformet, tverr eller svakt hjerteformet. De smalner mot toppen som er mer eller mindre tilspisset eller utdratt. Nervenettet er påfallende med 3–5 eller 5–7 par buete sidenerver som drar seg sammen (konvergerer) mot bladspissen.

Grenete blomsterstander (skjermkvaster) dannes i enden av kvistene. I motsetning til vårkornell Cornus mas har Swida-artene ikke brede støtteblad under blomsterstanden. Blomstene er skaftete og består av et kort beger dannet av fire sammenvokste begerblad, med fire tenner, fire hvite og smale kronblad og hvite pollenbærere med lange pollentråder. Frukten er en steinfrukt med én stein med to frø. Moden frukt er rund eller oval, hvit, blåhvit eller svart.

Av artene som markedsføres som prydplanter i Norge, finnes en rekke kultivarer (sorter), se under artene.

Artene som omtales her, har mange fellestrekk og kan lett forveksles. Ved artsbestemmelse kan ulike typer behåring være nyttig. Det skilles mellom tre hårtyper. 1) korte, rette, mer eller mindre nedliggende hår. 2) gaffelhår: hår som er delt i to grener som står opp fra bladflaten. 3) malpighiske hår: hår som er delt i to eller flere grener og som ligger flatt mot underlaget. En annen viktig karakter er formen på fruktsteinen, om den er kileformet eller avrundet ved grunnen.

Hos slekta Swida sitter mange hvite blomster i brede kvaster. Fra Öland i Sverige.

På de forvillede Swida-artene i Norge står kvister og blad motsatt på grenene. Skjermkvastene med blomster dannes i enden av skudd. Her alaskakornell Swida sericea. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).

Andre viktige trekk ved Swida: blad som er bredest på midten og mer eller mindre utdratt mot toppen. Bladene har 3–5 eller 5–7 par buete sidenerver. Her alaskakornell Swida sericea. Fra Tartu i Estland.

Barken til Swida-artene har ofte sterke rødfarger i vinterhalvåret. Her på alaskakornell Swida sericea. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).

Hos noen Swida-arter bøyes grener mot bakken og kan slå rot. Kultivarer kan ha avvikende barkfarge, her trolig hos Swida sericea 'Flaviramea'. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).

Utbredelse

Hvor stor slekta er på verdensbasis er uvisst, men trolig med noen titall arter. De er utbredte i tempererte og litt sørlige boreale områder på hele den nordlige halvkule.

Kilder

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.

Jonsell B (2010). Cornaceae. I B Jonsell B og T Karlsson (red.), Flora Nordica. 6. Thymelaeaceae–Apiaceae: 157–161.

Plants of the World Online (POWO). Royal Botanic Gardens Kew. http://powo-science.kew.org/  Lastet ned 3.2023

Siden siteres som:

Fremstad E. Kornellslekta Swida Opiz. https://www.artsdatabanken.no/Pages/343746. Lastet ned <dag.måned.år>.