Arter og vurderingsområder

• Innhold
• Hvilke arter blir risikovurdert?
• Vurderingsområdene
• Siteres som:

Som en ramme for arbeidet med å risikovurdere fremmede arter har det vært nødvendig å gjøre avgrensninger, både for hva som skal vurderes og i hvilke geografiske områder.

Hvilke arter blir risikovurdert?

Kort oppsummert vil fremmede arter som allerede reproduserer selvstendig utendørs bli risikovurdert, samt såkalte dørstokkarter.

Fremmede arter som reproduserer selvstendig utendørs

Godt og vel halvparten av de fremmede artene som risikovurderes er arter som reproduserer selvstendig utendørs. Dette er arter som kan få levedyktig avkom utendørs, uten direkte hjelp av mennesker. Noen har reprodusert selvstendig lenge i Norge slik som kanadagås eller europalerk, mens andre som japansk sjøpung (havnespy) og hageblåbær er risikovurdert for første gang som selvstendig reproduserende utendørs.

Å risikovurdere alle arter som noensinne har kommet til Norge ved menneskelig hjelp ville være en nærmest umulig oppgave. Mange av disse kom til Norge for svært lang tid siden, og vi har lite eller ingen dokumentasjon på når eller hvordan de kom til landet eller når de var etablert. Derfor er det satt en grense tilbake i tid for hvilke fremmede arter som skal risikovurderes. Fremmede arter som alt var etablert i Norge per år 1800 blir ikke risikovurdert. Dette kan du lese med om på nettsiden om 1800-tallsgrensa.

For å kunne regnes som etablert i Norge må arten ha opprettholdt en bestand på mer enn 20 selvstendig reproduserende individer i en sammenhengende tidsperiode på mer enn 10 år.

Fremmede arter som ikke reproduserer selvstendig utendørs

Nesten halvparten av artene som risikovurderes i Fremmedarslista 2023 er arter som i dag ikke reproduserer selvstendig utendørs i Norge. Dette er arter man regner med vil reprodusere i Norge i løpet av de neste 50 år, eller også arter som kan ha en negativ økologisk effekt selv uten at de selv blir etablert. Et eksempel på sistnevnte gruppe er tropiske krepsdyr importert til Norge for bruk i akvarier. Mange av disse artene er for varmekrevende til å overleve om de skulle havne utendørs. Men før de dør kan de rekke å spre sykdomsfremkallende organismer til stedegne arter. 

Regionalt fremmede arter 

Regionalt fremmede arter kan risikovurderes, men 1800-tallsgrensen gjelder også for disse. Det betyr at om den regionalt fremmede arten var etablert i vurderingsområdet per år 1800 blir den ikke risikovurdert.

I Fremmedartslista 2023 blir bare regionalt fremmede ferskvannsfisk risikovurdert.

Taksonomisk nivå 

Risikovurdering gjøres først og fremst på artsnivå, men taksoner under artsnivå, og også encella arter, kan vurderes dersom det er behov.  

Taksoner under artsnivå inkluderer blant annet underarter, varieteter, raser, kultivarer og hybrider. Genmodifiserte organismer (GMO) blir ikke risikovurdert.  

Taksoner under artsnivå risikovurderes etter de samme kriteriene som taksoner på artsnivå. De vurderes imidlertid bare når ekspertgruppene mener vi har nok dokumentasjon, samtidig som taksonet skiller seg så mye fra resten av arten at det er nødvendig å risikovurdere dem separat. 

Vurderingsområdene

Risikovurderingene av fremmede arter skjer i de to vurderingsområdene Fastlands-Norge med havområder og Svalbard med kystsone. Dette gjør at en art som er stedegen (ikke fremmed) i Fastlands-Norge, men som introduseres til Svalbard av mennesker, blir regnet som fremmed på Svalbard – og motsatt.

Fastlands-Norge med havområder inkluderer: 

Fastlandet og øyene langs kysten (324 000 km2), havområdene innenfor territorialgrensen og norsk økonomisk sone på 200 nautiske mil (ca. 965 000 km2), fiskevernsonen rundt Svalbard på 200 nautiske mil (ca. 715 312 km2) og fiskerisonen, inklusive territorialfarvann, rundt Jan Mayen på 200 nautiske mil (ca. 293 000 km2). 

Svalbard med kystsone inkluderer: 

Spitsbergen med omkringliggende øyer, Bjørnøya og Hopen som definert i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 (ca. 61 000 km2), samt øyenes kystsone innenfor 12 nautiske mil. 

For artsgruppene fisker, karplanter, marine invertebrater og pattedyr er det gjort vurderinger både for Fastlands-Norge med havområder og Svalbard med kystsone. Arter som er fremmede for både Fastlands-Norge og Svalbard får dermed to separate risikovurderinger. Øvrige artsgrupper (alger, amfibier, bakterier, flatormer, fugler, kromister, limniske invertebrater, moser, reptiler, rundormer, sopper og terrestriske invertebrater) er kun vurdert for Fastlands-Norge med havområder. 

Vurderingsområder for regionalt fremmede arter

Vurderingsområdet for en regionalt fremmed art er avgrenset til områder der arten er regionalt fremmed i Fastlands-Norge med havområder. 

I Fremmedartslista 2023 er det som nevnt kun regionalt fremmede ferskvannsfisk som er risikovurdert. For disse artene brukes vannregioner eller vannområder fra miljøforvaltningens Vannportal som vurderingsområder. Vurderingsområde er alle vannregioner der arten ikke finnes naturlig.  

Du kan også lese mer om hvilke arter som skal vurderes og hvilke arealer som inngår i vurderingen i Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter.