Eubranchus scintillans
Eubranchus scintillans er en art som nettopp har blitt beskrevet fra genetisk sammenstilling med Eubranchus exiguus. Begge har veldige like ytre karakterer, men kan skilles fra hverandre på ytre pigmentering og form på cerata.
Kjennetegn
Eubranchus scintillans er en art som er observert til å bli opptil 7 mm i lengde.
Kroppen er snegleformet og smal, og ryggsiden er besatt med 5 til 6 grupper med fingerformede cerata på hver side av kroppen, med 1-3 cerata i hver gruppe. Cerata er ikke satt i regulære rekker og har en kantete og irregulær urnelignende form. Tarmkanalene danner en tydelig forknytning midt på cerata som gjør at cerata har en tydelig hevelse midt på, samt en kantete tupp. Rinoforene er nesten dobbelt så lange som munntentaklene. Foten blir bredere fram mot hodet og danner korte og avrundede fothyrno.
Kroppsfargen er gjennomsiktig gulaktig. Ryggsiden er dekket med ytre pigmentering av rødbrune flekker. Cerata har en heldekkende ytre pigmentering som består av delvis gjennomsiktige sirkulære gulbrune flekker, og en hvit ring i tuppen som dekker cnidosekken.
Tarmkanalene i cerata har en lys brun farge. De har korte sidegreiner som fyller nesten hele ceratum med en tydelig forknytning i midten og nær tuppen. Både rinoforene og munntentaklene har hvite ringer rett under tuppen og et brunt bånd rett under denne.
Utbredelse
Arten er funnet fra Barentshavet og Nordsjøen. Den har flere funn langs norskekysten fra Bergen, Haugesund, Egersund til Oslofjorden.
Levesett
Eubranchus scintillans er funnet på grunt vann fra 4 til 20 meters dyp. Det er antatt at den spiser på de samme hydrozoene som er observert som føde hos E. exiguus, det vil hydrozoer innen slektene Bougainvillia, Tubularia, Abietienaria, Halecium, Clytia, Gonothyarea, Obelia, Hydrallmania, Kirchenpaueria, Laomedea og Halopteris. Arten spiser på hydrozoer ved å gnage hull i stilken med raspetunga og suge ut inncelleinnholdet i hydrozoene.
Forvekslingsarter
Eubranchus scintillans kan ligne veldig på søsterarten Eubranchus exiguus. Begge har lik kroppsform og like munntentakler og rinoforer med hvite tupper og brunt bånd. Men i motsetning til E. exiguus som har en form for forknytning i tarmkanalen i cerata som ikke danner en tydelig uregelmessig urneform, så har E. scintillians en tydelig forknytning midt på tarmkanalen for fører til en tydelig hevelse ved midten på cerata, slik at formen blir irregulær med kantende hevelse i midten og mot tuppen på cerata. E. exiguus har i tillegg entydning til eller tydelige brune bånd på cerata under den pigmenterte ringen ved tuppen. Hos E. scintillans dannes det ikke brune bånd under ringen på tuppen, men cerata er i stedet dekket med delvis gjennomsiktige lysebrune flekker.
Eubranchus scintillans kan også ligne litt på Capellinia fustifera ettersom begge har tydelig forgreinede tarmkanaler i cerata. I motsetning til Capellina fustifera som har 2 til 3 forgreininger av tarmkanalen, så har Eubranchus exiguus kun én.
Etymologi
Slektsnavnet Eubranchus kommer fra latin og betyr ekte gjeller.
Artsnavnet scintillans kommer fra latin og betyr sprudlende. Navnet henviser til pigmenteringen på cerata som fremstår som en lysfontene.
Kilder
Grishina DY, Schepetov GM og Ekimova IA (2022). Hidden beauty of the north: a description of Eubranchus scintillans sp.n. (Gastropoda: Nudibranchia) from the Barents Sea and North-East Atlantic. Invertebrate Zoology 19(4): 351-368.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Eubranchus scintillans Grishina, Schepetov & Ekimova, 2022. www.artsdatabanken.no/Pages/342294. Nedlastet <dag/måned/år>.