1. Ny fremmedartsliste i 2023

Sentrale begreper forklart

Publisert Sist endret

Når vi risikovurderer fremmede arter bruker vi en del begreper som har en spesiell betydning i metoden som benyttes. Her hjelper vi deg med å forstå de viktigste begrepene. 

Under følger en kort forklaring på de mest sentrale begrepene. Om du trenger mer utfyllende informasjon om begrepsbruken i risikovurdering av fremmede arter finner du dette i dokumentet Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter, versjon 4.4.  

Selvstendig reproduserende art 

For å kunne bli risikovurdert må den fremmede arten være selvstendig reproduserende i Norge. Det betyr at den må kunne formere seg og få levedyktige avkom utendørs uten direkte menneskelig hjelp. Avkommet kan være produsert seksuelt eller aseksuelt (vegetativt). Levedyktig avkom er avkom som overlever (eller med stor sannsynlighet vil kunne overleve) til forplantningsdyktig alder.  

Arter som kun reproduserer innendørs, eller under sterkt menneskelig tilsyn, regnes ikke som selvstendig reproduserende (f.eks. hobbydyr som undulat).  

En art regnes som etablert i Norge hvis, og bare hvis, den over en sammenhengende tidsperiode på mer enn 10 år har opprettholdt en bestand på mer enn 20 selvstendig reproduserende individer.  

Dørstokkart

En dørstokkart er en fremmed art som per i dag ikke reproduserer selvstendig i Norge, men som antas å kunne gjøre det innen 50 år. Dørstokkarter kan deles i tre grupper;  

  • fremmede arter som allerede befinner seg i Norge (f.eks. i drivhus), men som ikke reproduserer selvstendig utendørs. Gjennom klimaendringer- eller andre endringer i miljøet kan arter i denne gruppa begynne å reprodusere selvstendig utendørs.  

  • fremmede arter som allerede befinner seg i naboland, og som kan komme til Norge gjennom selvstendig spredning uten ytterligere menneskelig hjelp. 

  • fremmede arter som ikke befinner seg i Norge, men som kan komme hit gjennom tilsiktet eller utilsiktet import eller transport fra et område med like bioklimatiske forhold som i Norge.  

Dørstokkarter skal risikovurderes om de antas å ha et tilstrekkelig etableringspotensial og/eller økologiske effekter. Dette blir avgjort i en såkalt horisontskanning. Dørstokkarter vurderes etter norske forhold, også når det brukes data fra utlandet. 

Rødlistvurdert art

Begrepet rødlistevurderte arter omfatter ikke bare arter som står på Rødlista, men også arter som er vurdert til kategorien livskraftig LC.  

Sagt med andre ord er rødlistevurderte arter, inkludert underarter eller lavere taksoner, arter i en av kategoriene livskraftig LC, datamangel DD, nær trua NT, sårbar VU, sterkt trua EN, kritisk trua CR eller regionalt utdødd RE i Rødlista 2021. 

Rødlistevurderte arter blir ofte, for enkelhets skyld, omtalt som stedegne arter. 

Bruksart

En bruksart (tidligere kalt produksjonsart) er en art som brukes til nytteformål i jordbruk, skogbruk, hagebruk, hager, grøntanlegg, akvakultur og oppdrett. Bruksart kan også være husdyr i landbruket eller kjæle- og hobbydyr. Dermed er for eksempel både geit Capra hircus, vrifuru Pinus contorta, gullfisk Carassius auratus og ringblom Calendula officinalis bruksarter.  

Produksjonsareal

Produksjonsarealet til en bruksart er det avgrensede arealet som er satt av til produksjon av denne arten. Siden det alltid er snakk om produksjonsarealet til en konkret art, er produksjonsareal et artsspesifikt areal. For eksempel er produksjonsarealet til vrifuru, gullfisk og ringblom, henholdsvis plantefeltet, hagedammen og hagen.

Produksjonsarealet regnes ikke som en del av norsk natur. Derfor tar vi det ikke med i risikovurderingen. Derimot skal alle funn av bruksarten utenfor produksjonsarealet inngå i vurderingen. Dette inkluderer også forekomster en bruksart måtte ha i en annen arts produksjonsareal. 

Norsk natur

Vurderingsområdene for en fremmed art kaller vi norsk natur og dette defineres slik: Norsk natur omfatter enhver del av Norge som er utendørs (inkludert sterkt endra natur), samt de stedegne (rødlistevurderte) artene som forekommer der.  

For bruksarter som vrifuru og gullfisk er areal utenfor produksjonsarealet (hhv. plantefeltet og hagedammen) norsk natur. For en fremmed parasitt som lever på vrifuru eller gullfisk vil derimot både plantefeltet og hagedammen defineres som norsk natur. Dette er fordi produksjonsarealet, og dermed norsk natur, er artsspesifikt og definert ut ifra bruksarten. 

Forekomst og forekomstareal  

Dette er begreper som beskriver hvor stort areal arten forekommer på i Norge. En forekomst tilsvarer en rute på 2 km × 2 km som arten lever i, og som er vesentlig for at individene skal overleve eller reprodusere.  

Artens forekomstareal forstås som antall forekomster multiplisert med rutecellens areal (2 km × 2 km = 4 km2). Altså, hvis en art har 2 forekomster har den et forekomstareal på 8 km2. Denne definisjonen brukes for alle arealtyper, selv der dette måtte virke unaturlig (f.eks. ved «lineære» habitattyper som elver, kystlinjer o.l.).  

En enkelt forekomst tilsvarer et forekomstareal på 4 km2, uavhengig av hvor mange individer det er av arten innenfor forekomsten, eller om arten bare finnes i deler av ruten. Er arten rapportert fra 10 ulike forekomstruter er forekomstarealet på 40 km2. 

Når en art risikovurderes vil forekomstarealet til arten bli estimert. Da skal ikke artens eget produksjonsareal inngå i forekomstarealet. 

Invasjonspotensial og økologisk effekt

Det er kombinasjonen av artens invasjonspotensial og økologiske effekt som bestemmer artens risikokategori. Invasjonspotensial og økologisk effekt måles ved ni kriterier.

Invasjonspotensial 
Invasjonspotensialet bestemmes av artens levedyktighet og ekspansjon. Levedyktighet og ekspansjon kan ikke betraktes isolert, fordi arten må både klare å leve her og å ekspandere om den skal ha noen særlig påvirkning på naturen. Artens invasjonspotensial beskrives derfor som produktet av levedyktighet og ekspansjon. Invasjonspotensialet kan også beskrives av hvor stort areal en art koloniserer av en naturtype. 

Ekspansjonshastighet  
Ekspansjonen til en art er et mål på antall nye forekomster per tidsenhet, der forekomster er koloniserte 2 km × 2 km-ruter. Ekspansjon, slik den er definert her, viser dermed hvor fort en arts forekomster øker i norsk natur (hvor rask naturen fylles opp).  

Nye forekomster av en art kan være et resultat av alle former for spredning av arten, både naturlig spredning og spredning som skyldes menneskelig aktivitet.  

Ekspansjonshastighet måles som radiusendring, dvs. i meter per år. 

Median levetid 
Med populasjonens mediane levetid menes den tiden det tar til populasjonen i Norge har dødd ut med 50 % sannsynlighet. Med andre ord ved populasjonens mediane levetid er det f.eks. 50 % sannsynlig at populasjonen har dødd ut. Mange fremmede arter som kommer til Norge dør ut fordi klimaet blir for tøft. Slike arter, f.eks. tropiske planter, vil da ha en veldig kort levetid i Norge. Andre arter, som mink, har en lang levetid i Norge og har kommet for å bli. 

Tiltak som hogst eller eventuelle tiltak for å utrydde arten blir ikke lagt til grunn når median levetid beregnes. Det er artens iboende egenskaper som skal legges til grunn. 

Økologisk effekt 
Den økologiske effekten viser i hvor stor grad den fremmede arten påvirker sine omgivelser. I risikovurderingen er det kun negative effekter som inkluderes. Hvor stor økologisk effekt den fremmede arten har vurderes ut fra:   

  • i hvor stor grad stedegne (rødlistevurderte) arter påvirkes 
  • i hvor stor grad naturtyper påvirkes 
  • sannsynlighet for genetisk forurensning av stedegne (rødlistevurderte) arter 
  • sannsynligheten for overføring av parasitter eller sykdomsfremkallende organismer til stedegne (rødlistevurderte) arter.