Berthella sideralis
Denne sjeldne arten er nesten ikke nevnt i litteraturen siden den ble beskrevet av Sven Ludvig Lovén fra Bohuslän i 1846. Den er bare funnet noen få ganger langs Norskekysten.
Kjennetegn
Berthella sideralis har en flattrykt oval kropp. Den kan bli opptil 30 mm lang, det indre skallet kan bli 20 mm langt. Hodet har et bredt munnslør. Rinoforene er sammenrullet og har dermed en åpning i enden. Kappa skjuler hodet og foten. Mellom kappa og foten, på høyre side, sitter en enkelt fjærformet gjelle.
Kappa har små groper, men ser nærmest glatt ut. Den er delvis gjennomsiktig, det indre skallet og indre organer kan ses gjennom kappa. Fargen er lys, gulhvit til lys rosa.
Arten er svært sjelden, og de eneste bildene som finnes er av dette eksemplaret fra Hjeltefjorden utenfor Bergen.
Utbredelse
Berthella sideralis er kun kjent fra Norge og Sverige. Den er dokumentert et tjuetalls ganger i Norge, sist av forskere fra universitetsmuseet i Bergen som fant et eksemplar i Hjeltefjorden utenfor Bergen i 2015. Observasjonene er gjort fra kysten av Telemark til Kjøllefjord i Finnmark.
Levesett
Lite er kjent om artens levesett. Den trives øyensynlig på bløtbunn, og gjerne svært dypt. Eksemplaret fra Hjeltefjorden ble tatt med bunnskrape på 220 meters dyp, og to funn i Trondheimsfjorden i 1936 oppgis å ha vært på 200–350 meters dyp.
Det er ikke kjent hvordan eggmassen ser ut. Andre Berthella-arter legger et spiralformet eggbånd og har planktoniske larver.
Forvekslingsarter
Arten kan lettest forveksles med Berthella plumula, men de kan skilles ved at B. plumula har en tydelig nettstruktur med groper i kappa. Hos B. sideralis er kappa relativt glatt.
Etymologi
Berthella, sannsynligvis til ære for den franske naturalisten Sabin Berthelot (1794-1880), som tjenestegjorde i den franske marinen under Napoleonskrigene. Han levde deler av livet på Kanariøyene og var fransk konsul på Tenerife. Forkortelsen «Berth» brukes for å referere til hans navn.
Artsnavnet sideralis kommer latin og betyr «himmelsk» eller «fra stjernene», og kan referere til de mikroskopiske, stjerneformede spiklene under huden på sneglen.
Kommentarer
Berthella sideralis tilhører ordenen Pleurobranchida, og er således ikke en nakensnegle selv om den kan ligne mye. En av hovedforskjellene er at denne arten har et tynt, delvis fleksibelt indre skall som til vanlig er dekket av kappa.
Kilder
Ballesteros M, Madrenas E og Pontes M (2023) Berthella sideralis in OPK-Opistobranquis. Publisert 13/10/2014. Hentet 04/06/2023. Tilgjengelig på https://opistobranquis.info/en/cCFCY
Cervera J, Gosliner T, García J og Ortea J (2000). A new species of Berthella Blainville, 1824 (Opisthobranchia: Notaspidea) from the Canary Islands (Eastern Atlantic Ocean), with a re-examination of the phylogenetic relationships of the Notaspidea. Journal of Molluscan Studies. 66. 10.1093/mollus/66.3.301.
Lundin K, Malmberg K og Pleijel F (2020). Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna. Blötdjur: Sidopalpssnäckor–taggsäcksnäckor. Mollusca: Cimidae–Asperspinidae. SLU Artdatabanken, Uppsala. 352s.
Malaquias M og Kongshavn K (2015). Berthella sideralis, a rarity finally documented alive and barcoded! https://invertebrate.w.uib.no/2016/01/29/berthella-sideralis-a-rarity-fi... Hentet 4. juni 2023.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Berthella sideralis Lovén, 1846. www.artsdatabanken.no/Pages/334755. Nedlastet <dag/måned/år>.