Okenia aspersa (Alder & Hancock, 1845)

Okenia aspersa er en art som kan bli opptil 22 mm lang. Den har en bred og snegleformet kropp, med en bred fot og en nesten helt redusert kappe. I stedet har den en kappekant på ryggsiden som er besatt med et stort antall forlengede kappetuberkler. Foran rinoforene sitter det to par veldig lange og fingerformede kappetuberkler. Disse er 3 til 4 ganger så lange som de andre kappetuberklene på ryggsiden. Langs kappekanten, mellom rinoforene og gjellebusken, sitter fire til seks par korte og fingerformede kappetuberkler. Det mangler kappetuberkler på selve ryggsiden. Kappekanten går sammen bak gjellebusken og over til en svak kjøl som strekker seg ned til halen.

Rinoforene er sylindriske og tett besatt med opptil 40 lameller helt ned til basis. De er like lange som de lengste kappetuberklene foran på hodet. Gjellebusken er formet som en sirkel og består av opptil 12 enkle pinnate gjeller som omkranser den anale papillen.

Kroppsfargen er ugjennomsiktig hvit, rød eller gul, og den har uregelmessige hvite, gule, oransje eller brune flekker langs hele ryggsiden, på kappetuberklene, rinoforene og gjellebusken.

Arten er utbredt fra Middelhavet og langs den atlantiske kysten av Portugal og Spania, til de Britiske øyer. Den er også funnet ved den svenske vestkysten. Langs norskekysten er det noen få funn nord til Lofoten.

Okenia aspersa er funnet på sand og grusbunn fra grunt vann ned til 400 meters dyp. Den spiser på ulike arter sekkdyr i slektene Molgula og Ascidiella, der disse sekkdyrene lever nedgravd i sanden.

Alder og Hancock beskrev arten Okenia aspersa allerede i 1845 basert på funn av levende individer fra de Britiske øyer. I 1854 beskrev de en ny art, uten illustrasjoner, Okenia pulchella, basert på et fiksert individ som var samlet inn en del år tidligere. Det nærmeste vi kommer en illustrasjon er G.O. Sars sine tegninger av individer funnet i Lofoten i 1878. Begge artene har ganske overlappende beskrivelse, og Okenia pulchella ble siden ikke nevnt i registreringer fra omkring de Britiske øyer. Derimot ble den nevnt i nordisk litteratur med funn fra Sverige og Norge. Selv om det ikke er gjort en konkret undersøkelse om Okenia pulchella er den samme arten som Okenia aspersa, så regner man i dag disse artene som samme art under navnet Okenia aspersa.

Slektsnavnet Okenia er oppkalt etter den tyske naturviteren Ludwig Gilbert Lorenz Oken (1779-1851).

Artsnavnet aspersa kommer fra latin og betyr bestrødd. Dette henviser til de spredte flekkene med pigmentering som dekker ryggsiden.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Okenia aspersa (Alder & Hancock, 1845). www.artsdatabanken.no/Pages/328982. Nedlastet <dag/måned/år>.