Arbeidet med en ny Fremmedartsliste er godt i gang!

• Innhold
• Starter risikovurderingene 
• Stort fokus på dørstokkarter i 2023 
• Veien videre og offentlig innsyn 

Fremmede arter er en av de største truslene mot naturmangfoldet, både globalt og i Norge. Derfor legges det ned en stor innsats fra myndighetenes side for å bekjempe disse, og for å hindre at nye kommer til landet. Artsdatabankens Fremmedartsliste er et viktig verktøy i dette arbeidet.

Starter risikovurderingene 

Nå starter arbeidet med å risikovurdere fremmede arter for en eventuell plass på den neste Fremmedartslista som skal legges frem i 2023. I alt 56 eksperter fordelt på 12 ekspertgrupper vil være involvert i vurderingene.  

Ekspertgruppene består i hovedsak av forskere og andre eksperter fra norske vitenskapelige institusjoner. Frem til begynnelsen av mars skal hver og en av gruppene ha oppstartsmøte med Artsdatabanken.  

Her kan du se oversikt over ekspertene som deltar i arbeidet 

 - Jobben som ligger foran ekspertgruppene er omfattende. Ikke mindre enn 3142 arter skal revideres med hensyn til hvilken økologisk risiko de utgjør i norsk natur, sier Olga Hilmo i Artsdatabanken. Hun er prosjektleder for arbeidet med den nye fremmedartslista.  

 - I tillegg kommer mange nye dørstokkarter som skal risikovurderes, det vil si arter som ennå ikke reproduserer selvstendig i Norge, men som antas å kunne gjøre det innen 50 år, sier Hilmo. 

Bjarte Rambjør Heide, som er direktør i Artsdatabanken, er glad for at arbeidet med en ny Fremmedartsliste nå er i gang.

 - Fremmedartslista er et uunnværlig kunnskapsgrunnlag i samfunnet, sier Heide, og fortsetter:

- Dersom Regjeringens mål om at den negative påvirkningen fra fremmede skadelige organismer på økosystemenes tilstand og deres evne til å levere økosystemtjenester skal være lavere i 2025 enn i 2020, vil mange av tiltakene måtte bygges på kunnskapsgrunnlaget Artsdatabanken og våre eksperter sammenstiller i Fremmedartslista.

Stort fokus på dørstokkarter i 2023 

Hvert år blir det i Norge brukt store ressurser på å hindre spredning og negative effekter av fremmede arter. Innsatsen er mer effektivt jo tidligere i invasjonsprosessen den skjer, og det mest effektive av alt er å forebygge at fremmede arter i det hele tatt kommer til Norge. 

I Regjeringen sin tiltaksplan "Bekjempelse av fremmede skadelige organismer" fra juli 2020 ble det fremhevet at det er nødvendig med en ekstra innsats i tidlig fase, før nye fremmede organismer får etablert seg.  

Artsdatabanken har tatt tiltaksplanen til følge, og har i arbeidet med Fremmedartslista 2023 gått grundigere til verks enn tidligere for å identifisere dørstokkarter.  

 - Ekspertgruppene gjorde allerede i 2021 en grovsortering av utenlandske arter som kunne tenkes å overleve i Norge. Dette er i hovedsak arter fra våre naboland, eller også andre land som bioklimatisk har mye til felles med Norge, sier Hilmo. 

 - Etter denne første utvelgelsen ble det gjort en såkalt "horisontskanning", for å identifisere arter som har et reelt potensial for å etablere seg og utgjøre en økologisk risiko i Norge. Disse nye dørstokkartene vil nå bli risikovurdert på lik linje med andre fremmede arter som allerede finnes i naturen, avslutter Olga Hilmo. 

Horisontskanningen ble utført ved hjelp av en metode utviklet av Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Artsdatabanken i 2020. 

Veien videre og offentlig innsyn 

Arbeidet med å vurdere økologisk risiko vil pågå i hele 2022. Artsdatabanken vil underveis i prosessen ha arbeidssamlinger med ekspertgruppene, for å diskutere vurderingene og sikre at retningslinjene tolkes riktig. Komitéene blir også oppfordret til å ha kontakt med hverandre for å utveksle erfaringer og kunnskap.   

Rundt årsskiftet, når ekspertene er ferdige, vil Artsdatabanken åpne databasen for offentlig innsyn, slik at alle som ønsker det kan se hvordan artene er vurdert. Formålet med dette er at alle som har relevant, utfyllende informasjon å bidra med kan komme med innspill. Slik blir kunnskapsgrunnlaget for risikovurderingene så solid som mulig.  

Ekspertene vil gå gjennom alle innspill, og gjøre nødvendige endringer dersom det i løpet av innsynsrunden har kommet ny kunnskap det må tas hensyn til. Det offentlige innsynet vil bli annonsert god tid i forveien på Artsdatabankens nettsider og i sosiale medier.