F9 Nye innsjø-vannmasser
Omfatter sirkulerende innsjøvannmasser i en oppdemt elv, hvor det fortsatt ikke er etablert en fullstendig næringskjede med krepsdyrplankton.
F9 Nye innsjø-vannmasser omfatter vannmasser i en ny innsjø som har oppstått etter oppdemming (regulering) av ei elv, og hvor det fortsatt ikke har etablert seg en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton. Vannmassen kan være lagdelt og fullsirkulerende (mono- eller dimiktisk) eller ikke-lagdelt og fullsirkulerende (polymiktisk), med eller uten fisk.
Definisjon og avgrensning
Hovedtypen F9 omfatter vannmasser som har fått fysiske egenskaper (gjennomstrømningshastighet, etc.), artssammensetning og økologisk funksjon sterkt og irreversibelt endret gjennom fysiske tiltak som for eksempel vassdragsreguleringer. Det nye bassenget vil ofte ha sin opprinnelse i en elvestrekning hvor det etableres et magasin, dvs. en ny innsjø. Den nye vannmassen vil da bestå av elvevann som «fanges» bak en demning eller i et nyanlagt basseng. Nye vannmasser kan være lagdelt og fullsirkulerende (mono eller dimiktisk) eller ikke-lagdelt og fullsirkulerende (polymiktisk). Fullsirkulerende vannmasser betyr at det minst en gang per år skjer en fullstendig omrøring av vann fra ulike dyp, som blant annet fører oksygenrikt overflatevann ned i de dypeste delene av innsjøen. F9 kan inneholde eller mangle fisk.
De nye innsjøvannmassene vil tilhøre hovedtypen F9 helt til det har etablert seg en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton og artssammensetningen er i dynamisk likevekt med miljøforholdene på stedet, det vil si at ettersuksesjonsstadiet er nådd. Dette skjer ofte innenfor en tidsramme på 15–20 år. Da kjennetegnes vannmassene i det nye bassenget ved plante- og dyresamfunn som er typiske for sirkulerende innsjøvannmasser, med pelagiske, aktivt svømmende (nekton) og passivt flytende arter (plankton), samt organismer som lever i og på vannoverflata (neuston). En sirkulerende innsjøvannmasse er da et delvis lukket system.
Som en praktisk tilnærming ved kartlegging, kan størrelsen på innsjøen, som kommer til uttrykk gjennom LKM-en SM Størrelsesrelatert miljøvariasjon (i vannsystemer), brukes som en indikator på om sjøen kan være sjiktet eller ikke. Innsjøer med areal over 5 km2 og et middeldyp over 15 m, er definert som «stor og dyp innsjø» (SM·b; stor og dyp vannforekomst). Innsjøer med areal mellom 0,5 km2 og 5 km2 og middeldyp over 15 m (SM·c, middels stor og dyp vannforekomst), er definert som en «middels stor innsjø». De store og dype innsjøene og de middels store innsjøene vil vanligvis være sjiktet. Innsjøer som har et areal mellom 0,05 km2 og 0,5 km2 og største dyp mellom 5 og 15 m (SM·d, liten og temmelig dyp vannforekomst) er her definert som «liten innsjø». Disse vil kunne være sjiktet hvis de er relativt skjermet for vind og er dype. Innsjøer som ligger vindutsatt ved kysten eller over tregrensa, vil ofte ikke være sjiktet. Vannforekomster som er mellom 0,005 og 0,05 km2 og har et største dyp som er mindre enn 5(–10) m (SM·e, liten og grunn vannforekomst), er her definert som «stort tjern», mens vannforekomster mellom 500 og 5000 m2 og med største dyp mindre enn 5 m (SM·f) er definert som «lite tjern». Vannforekomster med areal under 500 m2 betegnes «dam» eller «pytt». Tjern, dammer og pytter er i utgangspunktet ikke sjiktet og regnes til polymiktiske innsjøer.
FS er delt inn i fem basisklasser (FS·a, FS·b, FS·c og FS·d) i tillegg til basisklassen for fisketomme vannmasser (FS∙0), etter ulike fiskearters påvirkning på krepsdyrsamfunnet i innsjøene.
Grunntypeinndeling
F9 Nye innsjø-vannmasser er betinget av nye innsjøvannmasser (MY·j) som er sirkulerende (HY·ab) og delt inn i åtte grunntyper basert på variasjonene innenfor tre miljøvariabler:
HY Hydrodynamisk regime (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) polymiktiske innsjøvannmasser (HY·a) og 2) mono- eller dimiktiske innsjøvannmasser (HY·b).
FS Fiskesamfunnskompleksitet (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) fisketomme vannmasser (FS·0) og 2) vannmasser med fisk (FS·abc).
KA Kalkinnhold (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) svært til noe kalkfattig (KA·abcd, < 4 mg Ca/l) og 2) kalkrik til svært kalkrikt (KA∙efghi, > 4 mg Ca/l).
Oversikt over grunntyper
F9-1 Kalkfattige grunne nye innsjø-vannmasser uten fisk
F9-2 Kalkfattige lagdelte nye innsjø-vannmasser uten fisk
F9-3 Kalkrike grunne nye innsjø-vannmasser uten fisk
F9-4 Kalkrike lagdelte nye innsjø-vannmasser uten fisk
F9-5 Kalkfattige grunne nye innsjø-vannmasser med fisk
F9-6 Kalkfattige lagdelte nye innsjø-vannmasser med fisk
F9-7 Kalkrike grunne nye innsjø-vannmasser med fisk
F9-8 Kalkrike lagdelte nye innsjø-vannmasser med fisk
Variasjon
For F9 Nye innsjø-vannmasser er det ingen uLKMer som beskriver ytterligere variasjon.