O3 Ferskvannskildebunn

Ferskvannskildebunn omfatter bunnen i kilder, i bekker og elver som tydelig påvirkes av konsentrerte grunnvannsframspring (kildevann). Også kildevannsframspring i innsjøbunn regnes til O3 fordi kildevannet er bevegelig og forårsaker en strøm av vann langs innsjøbunnen. Ferskvannskildebunn kan finnes ved grunnvannsutspring i et elveløp eller der sterke kilder gir opphav til et ferskvannssystem i form av en stor bekk eller liten elv som springer ut av kilden (grunnkilde). Bunnen i dette lille elveløpet tilhører ferskvannskildebunn i hele lengden hvor kildevannspåvirkningen tydelig kan spores i vannegenskaper og artssammensetning.

Til grunn for identifisering av ferskvannskildebunn som egen natursystem-hovedtype ligger en antakelse om at et relativt konsentrert framspring av oksygenrikt og/eller mineralrikt vann har vesentlig betydning for artssammensetningen. Disse egenskapene, som er sammenfattet i LKM KI Kildevannspåvirkning, varierer i styrke fra stagnerende vann uten kildevannspåvirkning (KI∙0) til sterk kildevannspåvirkning (KI∙¤). Grenseverdien for å skille kildebunn fra svakere kildevannspåvirket bunn er trukket mellom svak (KI∙c) og klar (KI∙d) kildevannspåvirkning.

Fordi grunnvannet i sterke kilder har nær konstant temperatur og vannkjemi gjennom døgnet og året, skiller leveforholdene i og nær ferskvannskildebunn seg markert fra leveforholdene på annen ferskvannsbunn. På det norske fastlandet er kildevannet vanligvis kjøligere i sommerhalvåret og varmere i vinterhalvåret, enn sammenlignbart vann uten kildepåvirkning i det samme området. Døgn- og årstidsamplituden for temperatur er altså mindre i kildepåvirket vann. Artsmangfoldet i og ved O3 Ferskvannskildebunn er derfor ofte lavere enn i tilstøtende områder uten kildevannspåvirkning, og kuldetilpassete arter dominerer.

Vannet som strømmer ut i en ferskvannskilde, er kildevann med stabil temperatur nær årsmiddeltemperaturen i området, gjerne mellom 2 og 5°C, men avhengig av hvilken bioklimatisk sone kilden forekommer i. Kildevann er ofte rikere på oppløst karbondioksid og mindre rikt på oppløst oksygen enn overflatevann. I områder med kalkrik berggrunn vil kildevann ofte også ha et høyt innhold av kalsium. For eksempel finnes en evje og en innsjø beliggende på flomsletten til Gudbrandsdalslågen som har henholdsvis 10 og 5 ganger høyere innhold av kalsium enn hovedelva fordi ferskvannskildene er særlig kalkrike. Vanntilførselen i kildene er stabil og lite influert av variasjon i nedbørmengdene. I sommersesongen er kildevannet mye kjøligere enn overflatevannet. Dette gjenspeiles i lavt artsmangfold av fisk og bunndyr, med overvekt av kaldstenoterme arter, det vil si arter som foretrekker stabilt kjølige levesteder og som har lav toleranse overfor varmeepisoder. Eksempler på bunndyr som klart synes å foretrekke ferskvannskilder, er steinfluen Nemoura cinerea, fjærmyggslekta Diamesa spp. og døgnfluen Baëtis rhodani. Ferskvannskilder er et gunstig oppvekstområde for ørret- og røyeyngel. Det er vist at forekomst av kilder i regulerte elver øker overlevelsen hos laksefisk, som i perioder med lav vannføring søker tilhold i grunnvannspåvirkete deler av elveløpet. Det er også dokumentert at veksten hos fisk er litt dårligere på kildevannspåvirkete steder tidlig i sesongen, men mye høyere i når sommeren er på det varmeste.

O3 Ferskvannskildebunn er betinget av klar kildepåvirkning (KI·d) og delt inn i 14 grunntyper basert på variasjonen innenfor tre miljøvariabler:

DK Dominerende kornstørrelse (hKLM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i fire hovedtypetilpassede trinn basert på basistrinn 1) leire og silt (DK·abcdefgh, < 1/16 mm), 2) sand og grus (DK·ijklmnopqr, 1/16–64 mm), 3) stein og blokk (DK·stuv, 64–1024 mm) og 4) stor blokk (DK·wxy¤, > 1024 mm).

KA Kalkinnhold (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn basert på basistrinn 1) kalkfattig (KA·abcd, < 4 mg Ca/l) og 2) kalkrik (KA·efghi, > 4 mg Ca/l).

KI Kildevannspåvirkning (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn basert på basistrinn 1) svak kilde (KI·de) og 2) sterk kilde (KI·¤).

O3-1 Sand- og grov grusbunn i kalkfattig svak kilde

O3-2 Steinbunn i kalkfattig svak kilde

O3-3 Storblokket bunn i kalkfattig svak kilde

O3-4 Sand- og grov grusbunn i kalkfattig sterk kilde

O3-5 Steinbunn i kalkfattig sterk kilde

O3-6 Storblokket bunn i kalkfattig sterk kilde

O3-7 Silt- og leirbunn i kalkrik svak kilde

O3-8 Sand- og grov grusbunn i kalkrik svak kilde

O3-9 Stein- og blokkbunn i kalkrik svak kilde

O3-10 Storblokket bunn i kalkrik svak kilde

O3-11 Silt- og leirbunn i kalkrik sterk kilde

O3-12 Sand- og grov grusbunn i kalkrik sterk kilde

O3-13 Steinbunn i kalkrik sterk kilde

O3-14 Storblokket bunn i kalkrik sterk kilde

For O3 Ferskvannskildebunn er det ingen uLKMer som beskriver ytterligere variasjon.