F10-C-3 Kronisk eutrofierte innsjø-vannmasser
Kartleggingsenheten omfatter vannmasser som er kronisk eutrofierte, uavhengig av størrelse.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Identifisering
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingsenheter
Økologisk karakteristikk
Kartleggingsenheten omfatter kronisk eutrofierte vannmasser, og forekommer gjerne i litt mindre innsjøer, tjern og dammer. De påvirkede vannmassene anses kronisk eutrofiert og tilordnes F10-C-3 inntil utslippet opphører og økosystemet er restituert, det vil si at en dynamisk likevektsituasjon (ettersuksesjonsstadiet) er nådd. Eutrofieringen kan føre til økt produksjon og forekomst av arter som krever god næringstilgang, mens arter som krever næringsfattige forhold vil kunne få redusert forekomst eller forsvinne. Ved eutrofiering, øker artsantallet og planteproduksjonen inntil næringstilførselen blir så stor at det begynner å finne sted en artsuttynning. Eutrofierte vannmasser skal bare tilordnes F10-C-3 når effekten av eutrofiering gir utslag i en vesentlig endring i artssammensetning sammenliknet med tilsvarende naturnær innsjøbunn.
Identifisering
Vannprøve med utvidet parameterliste ift. miljøgifter.
Utbredelse og regional fordeling
Kartleggingsenheten kan forekomme i alle typer innsjøer med landbruksaktivitet eller bebyggelse i nedbørfeltet. Den er vanligst i mindre vannmasser i jordbrukslandskap.
Viktigste forvekslingsenheter
Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-en MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning.