L5-C-3 Svært kalkrik undervannseng i innsjø

Kartleggingsenheten omfatter undervannsengene i svært kalkrike innsjøer og inkluderer både såkalte «Chara-sjøer» og «Potamogeton-sjøer». Artene danner reinbestander eller blandingsbestander ned til 3–5 m dyp (avhengig av lysforholdene). Det er forholdsvis stor variasjon i artssammensetning langs kalsiumgradienten; noen arter finnes først og fremst ved 20–30 mg Ca/l, for eksempel akstusenblad Myriophyllum spicatum, broddtjernaks Potamogeton friesii, stivtjernaks P. rutilus, trådtjernaks Stuckenia filiformis, busttjernaks S. pectinata og sliretjernaks S. vaginatus, mens andre, for eksempel blanktjernaks P. lucens, smaltaggkrans Chara subspinosa, piggkrans C. aculeolata og rødkrans C. tomentosa først og fremst finnes ved 30–40 mg Ca/l eller mer.

Enkelte små og svært kalkrike innsjøer, særlig i Sørøst-Norge, kan være fullstendig dominert av Chara-arter og inneholde få karplanter, slik at artsantallet blir lavt. Undervannsengene i de svært kalkrike innsjøene inneholder imidlertid som regel en blanding av kransalger og karplanter, i en mosaikk av én-arts såter som avløser hverandre eller i blandingsbestander. Noen av artene som dominerer i kalkfattige og moderat kalkrike vannforekomster kan også forekomme i denne kartleggingsenheten.

Vannprøve og vurdering av dekningsgrad av langskuddsvegetasjon. Kjennetegnende arter for enheten og fotoflora for norske vannplanter (NIVA) kan være gode hjelpemidler.

Kartleggingsenheten er sjelden i Norge, og er knyttet til innsjøer på kalkrik berggrunn. Innsjøer som har mer enn 20 mg Ca/l finnes hovedsakelig i Oslofeltet og spredt i Innlandet og Trøndelag, i Nordland og Troms. Flere av artene som har tyngdepunkt i denne kartleggingsenheten har begrenset geografisk utbredelse og mange er rødlistede.

Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-en KA Kalkinnhold og sedimentbunn med  dekningsgrad av langskuddsplanter < 25 %.