Limnisk kartlegging
Systemet for NiN i ferskvann er nylig revidert og godt teoretisk forankret, men hittil er det utført begrenset med kartlegging. På disse sidene finner du veiledningsmateriale og beskrivelser av kartleggingsenheter tilpasset limnisk kartlegging.
Kartlegging av bunnsubstrat i den svært kalkfattige elva Atna i Folldal kommune.
Ferskvann er areal som er vanndekt mer enn halvparten av året. Kartlegging av elve- og innsjøbunn og vannmasser byr på en del utfordringer som man ikke møter når man kartlegger på land. Metodene som brukes for å kartlegge limniske bunnsystemer og vannmasser skiller seg derfor fra de brukt i terrestriske systemer. Kjemiske og fysiske målinger er viktige. Det fokuseres i liten grad på utbredelsen av planter, i motsetning til ved kartlegging på land. Limniske system er også mer dynamiske og uforutsigbare enn terrestriske system. Tjue- og femtiårsflommer kan påvirke utbredelsen av eksempelvis sandbanker og elveløp betraktelig. Droner og undervannskamera er nyttige verktøy som gjør det enklere å avgrense overganger og forenkler kartleggingen av ferskvannssystem.
Det er laget en limnisk kartleggingsveileder med hovedformål å legge til rette for kartlegging av bunnsystemer og vannmasser i ferskvann etter NiNs type- og beskrivelsessystem. Veilederen vil revideres etter hvert som det høstes erfaringer i felt sommeren 2022. Det er også laget en metodehåndbok med fokus på kartleggingsmetodikk i ferskvann etter NiN.
Kartlegging av undervannseng i Nattmålsvatnet i Senja kommune, en svært artsrik kransalgesjø.