Adalaria loveni er storvokst art som er vanlig å finne i tareskogen, der den beiter på skorpedannende mosdyr.

Kjennetegn

Adalaria loveni er en art som kan bli opptil 32 mm lang. Den har en flat og oval kroppsform der hele kroppen er dekket av en kappe. Kappa er bred og besatt med avrundede kappetuberkler. Det er stor forskjell på de største og minste kappetuberklene, de sitter spredt om hverandre over hele ryggsiden, men de blir ikke mindre ut mot kantene. Kappetuberklene er spikuløse, det vil si at de inneholder korte kalknåler. Kalknålene er synlige som små glassaktige hvite streker, og er også til stede i kappestrukturen.

Øverst på kappa over hodet sitter rinoforene, som er lange og kraftige med en avskåret spiss i tuppen. De er lamellate, det vil si at de har opptil 25 skråstilte lameller som dekker nesten hele rinoforen. Rinoforene kan delvis trekkes inn i egne lommer i kappa. Bakerst på kappa over halen sitter gjellebusken som omkranser den anale papillen. Gjellebusken har 8 til 12 pinnate gjeller, det vil si enkle fjærformede gjeller uten forgreininger. Gjellebusken er retraktil, men ikke i en egen lomme.

Kroppsfargen varierer fra gjennomsiktig helhvit til lysgul. Rinoforene og gjellebusken er gjennomsiktig hvite.

Kappetuberklene hos Adalaria loveni er få og ganske runde, og er plassert med god avstand til hverandre. 

Utbredelse

Arten har en boreal (nordlig) utbredelse fra Atlanterhavskysten av Frankrike til de Britiske øyer og nord til Færøyene. Den er også vanlig langs Sveriges vestkyst. Langs norskekysten er den funnet langs hele kysten fra Oslofjorden og nord til Nærøysund i Trøndelag.

Levesett

Adalaria loveni er vanlig å observere på mosdyrbevokst tareskog. Den beiter på arter skorpedannende mosdyr i slektene Membranipora og Electra, men også på greindannende mosdyr som Securiflustra. Den er også funnet på dypere vann ned mot 200 meters dyp.

Arten har en ettårig livssyklus, og reproduksjon er observert både på våren og om høsten langs norskekysten.

Arten finnes vanligvis på tareblader, men her har et individ forvillet seg inn blant grønnalgene. 

Forvekslingsarter

Adalaria loveni kan ved første øyekast være vanskelig å skille fra Onchidoris muricata og Adalaria proxima, men den blir en god del større. Vi bruker i hovedsak formen på kappetuberklene for å skille artene fra hverandre. Hos Adalaria loveni er kappetuberklene få og ganske runde som hos Onchidoris muricata, men de er færre i antall og mye større og plassert med god avstand til hverandre. Dessuten er de små kappetuberklene ikke konsentrert ut mot kappekanten, men er spredt jevnt innimellom de store. Hos Adalaria proxima er kappetuberklene ovale og nesten spisse i tuppen.

Etymologi

Slektsnavnet Adalaria er et navn Rudolph Bergh i 1879 konstruerte fra den islandske Laksdølasagaen, som i sagaen selv skrives som Laksaadalen. Adalaria kan være en latinisering av aadaling.

Artsnavnet loveni er et navn som er gitt til ære for den svenske marinbiologen Sven Lovén (1809-1895).

Kilder

Alder J og Hancock A (1862). Descriptions of a new genus and some new species of naked Mollusca. Annals and Magazine of Natural History (3) 10: 261–265.

Hallas J og Gosliner TM (2015). Family matters: The first molecular phylogeny of the Onchidorididae Gray, 1827 (Mollusca, Gastropoda, Nudibranchia). Molecular Phylogenetics and Evolution 88: 16–27.

Larsen M (1925). Nudibranchfaunaen i Drøbaksundet. II: Holo- og cladohepatica. Skrifter utgitt av det Norske Vitenskaps-Akademi i Oslo I Matematisk-Naturvitenskapelig Klasse, 1925: 1–60.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Adalaria loveni (Alder & Hancock, 1862). www.artsdatabanken.no/Pages/313926. Nedlastet <dag/måned/år>.