Naturen har våknet til liv – og i hagen gror det friskt. For hageentusiasten er dette den beste tiden på året, og planteutsalgene bugner av spennende arter. Men en vakker hageplante kan være en ulv i fåreklær, og om den havner på feil side av hagegjerdet kan den skade naturen alvorlig. Så hvilken plante skal man velge?

Selv om moskuskattost Malva moschata stammer fra mellom-Europa og Middelhavsområdet, trives denne flerårige urten svært godt i norsk natur. I Fremmedartslista 2018 er arten vurdert til å utgjøre høy risiko (HI). Foto: Eli Fremstad. Lisens: CC BY 4.0

Når vi besøker hagesentrene er vi som oftest på utkikk etter planter som passer vår klimasone. Skal vi gå for klimasone H5, eller driste oss til en mer varmekjær busk, anbefalt for klimasone H3?

Men valg av planter handler ikke lengre bare om klimasoner og herdighet. I de siste årene har såkalte hagerømlinger fått stadig større fokus − hageplanter som sprer seg fra hagen og ut i naturen.

Hva skal jeg velge?

Det er etter hvert godt kjent at noen av hagerømlingene kan være til skade for det artsmangfoldet som hører til i vår natur - for økosystemene.

- De fleste hageplantene våre kommer fra andre land. De har ikke spredt seg til Norge på naturlig vis, men er fraktet hit av mennesker. Dermed er de å regne som fremmede arter, sier Olga Hilmo i Artsdatabanken.

Hun er prosjektleder for arbeidet med fremmede arter og Fremmedartslista i Artsdatabanken.

- Det gjelder å velge riktige planter til hagen − forsøke å unngå de som har potensial for å gjøre stor skade om de etablerer seg ute i naturen vår. Samtidig er det også viktig å bruke hodet i hageholdet sitt − gjøre ting riktig slik at planter ikke får mulighet til å "rømme".

Hva er egentlig problemet med hagerømlinger?

Skunkkala Lysichiton americanus ser langt bedre ut enn den lukter. Den er heller ikke blant de mest brukte hageplantene siden den trives best i fuktig miljø, gjerne i hagedammen. Likevel blir det gjort flere og flere funn av arten utenfor hagegjerdet, særlig sør i landet. Den største forekomsten av skunkkala finnes nok i Arendal. Arten er vurdert til høy risiko (HI)

Det må sies med en gang – mange hageplanter er harmløse. De kan ikke overleve på lengre sikt i den barske norske naturen. Av nærmere 900 fremmede planter som kan reprodusere utendørs i Norge utgjør 35 % ingen risiko ifølge Fremmedartslista 2018.

- Arter som lavendel, tigerlilje eller madonnalilje har ingen kjent negativ effekt ute i naturen, og de sprer seg dårlig. Ufarlige med andre ord, sier Hilmo.

Men så var det disse andre − de som utgjør en alvorlig risiko om de slipper ut i naturen. Nesten 15 % av artene i Fremmedartslista 2018 ble vurdert til å være høyrisikoarter. Typisk er dette de hageplantene som kommer fra deler av verden der klimaet er ganske likt det norske. Disse får gode betingelser i naturen vår, når de først har kommet seg over hagegjerdet.

Det er verdt å merke seg at flere og flere arter blir “høyrisiko” når klimaet blir varmere, fordi det da blir lettere å etablere seg ute i naturen.

- De fleste planter som i Fremmedartslista er vurdert til å være høyrisikoarter er hagerømlinger. Disse sprer seg raskt og er konkurransesterke. De kan utkonkurrere arter som hører hjemme i de norske økosystemene − fortrenge rødlistede planter og dyr, sier Hilmo, og fortsetter:

- Noen fremmede arter kan krysse seg med norske arter, og gi genetisk forurensing. Dette kan føre til at hjemlige arter får dårligere evne til å reprodusere. Fremmede arter kan også ha med seg sykdommer som angriper våre hjemlige arter. Almesyke, forårsaket av de fremmede soppartene Ophiostoma ulmi og Ophiostoma novo-ulmi er et godt eksempel på dette, avslutter Hilmo.

Det er importerte hageplanter som kan være bærere av fremmede sykdomsfremkallende organismer. En måte å unngå problemet på er derfor å kjøpe norskproduserte hageplanter.

Hagesentrene – en god kilde til kunnskap

Hammer planteskole og hagesenter informerer om hageplantenes spredningsfare og økologiske risiko, både gjennom oppslag, nettsider og i dialog med kundene.

Det finnes mange kilder til informasjon om fremmede arter. Hvis du trenger informasjon om hvordan du skal håndtere hageavfall, er nettsidene til Det norske hageselskap gode å ha.

Også mange aktører i grøntnæringen gjør en god jobb når det kommer til informasjon − på nettsidene og ute i butikkene.

Et godt eksempel er Hammer planteskole, på Stjørdal i Trøndelag, som ved enkelte planter i utsalget har plakater der du kan lese om økologisk risiko og spredningsevne. Dette er gull verdt når du som kunde skal velge planter til hagen din.

- Vi har snakket mye om dette temaet på våre internmøter, og tar ansvar for å informere våre kunder om dette, sier Kjell Erik Hammer, daglig leder hos Hammer planteskole og hagesenter. 

- I tillegg til selve plakatene i hagesenteret, prøver vi også å snakke med kundene som vurdere å velge planter som representerer denne type risiko.  Vi mener det er viktig å veilede kundene om plantevalg, og da har vi også mulighet å snakke om arter som har spredningsfare, avslutter Hammer.

Finn informasjon i Fremmedartslista

Som mange andre busker i hagen har filtkorsved Viburnum lantana flotte bær om høsten. Fuglene lar seg gjerne friste av bærene, og busken blir dermed spredt til nærliggende skog og kratt med fugleskit. Kanskje er dette årsaken til at arten nå finnes spredt i naturen langs kysten helt til Trøndelag? Filtkorsved er vurdert til å utgjøre lav risiko (LO).

Lovverket sier man må vise aktsomhet og hindre at planter fra hagen sprer seg (§ 18. Alminnelige krav til aktsomhet). For å kunne vise aktsomhet må man ha kunnskap − om hvilke arter som er skadelige, og om hvordan de sprer seg ut i naturen. Denne kunnskapen finner du i Artsdatabankens Fremmedartsliste 2018.

Ta gjerne en kikk i Fremmedartslista før du går til innkjøp av nye planter til hagen din. Artene du finner informasjon om der er plassert i en av de fem kategoriene: ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko.

Det er artenes evne til å spre seg i naturen, og å gjøre skade på denne som ligger til grunn for vurderingen av risikoen de utgjør.

Fremmedartslista sier forøvrig ikke noe om hvilke planter det er lov å bruke eller ikke. Dette er utenfor Artsdatabankens rolle å mene noe om.

Det er Klima- og miljødepartementet som fastsetter og utgir den såkalte forbudslista*, som er en oversikt over hvilke arter det er forbudt å importere, selge og bruke, og det er Miljødirektoratet som setter inn tiltak for å hindre spredning av fremmede arter i norsk natur.

* Vedlegg I – organismer som det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9" i forskrift om fremmede organismer

God hagesesong til alle hageentusiaster!