Hver gang hun studerer fugler finner hun en ny art for Norge! Hvordan er det mulig? Jo fordi Trude Magnussen ikke egentlig er interessert i fugl - det er fjærlusene hun er ute etter.

Mens den norske fuglefaunaen er velkjent, er faunaen av lus som lever i fjærene på fuglene lite kjent. Et prosjekt ved Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo, har satt seg fore å gjøre noe med dette. Prosjektet er finansiert av Artsdatabanken gjennom Artsprosjektet.

Hver fugleart sin lus?

Trude Magnussen er prosjektleder for fjærlusjakta ved NHM. Med seg på jaktlaget har hun masterstudent Lena Kristiansen - og jaktterrenget er fjærdrakta til ville norske fuglearter de kan få tak i.

 - En god del fjærlusarter er nyttet til bare én fugleart, sier Magnussen, men noen leverpå flere fuglearter. Ofte finner vi flere arter lus på kroppen til en fugl − to til tre arter per fugl er vanlig. Når vi vet det er rundt 250 hekkende fuglearter i Norge, gir det grunn til å tro at vi her til lands har mange flere arter lus enn de vi så langt kjenner til.

 - Vi finner nye arter for Norge nesten på hver eneste fugleart vi sjekker, sier Magnussen

Trude Magnussen (t.v.) og masterstudent Lena Kristiansen leter etter lus på en strandsnipe.

Fjær på menyen

Fjærlusene lever i fjærdrakten, og de fleste spiser død hud og fjær. Noen få suger imidlertid blod og kan overføre sykdommer. De fleste artene gjør ingen skade på fuglen.

 - Mange av fugleindividene vi undersøker har lus, men de fleste har bare noen få. Og så er det noen individer som har mange lus, sier Magnussen.

Overføring av lus mellom fugleindivider må skje når fuglene er i kontakt med hverandre. Det vanligste er at lus blir overført fra foreldre til unger i redet, men også under paring, eller når en rovfugl spiser en annen fugl, kravler lusene over.

Ringmerkere og lusesamlere

Så hvilke fugler er det Trude og hennes masterstudent Lena Kristiansen studerer? Det viktigste bidraget kommer fra levende fugler. Trude samarbeider nemlig med ringmerkere, som samler inn lus når de ringmerker. De er flinke til å håndtere fugl, og treffer på mange fuglearter i løpet av en sesong.

 - Ringmerkerne gjør en kjempejobb, sier Trude. De er virkelig engasjerte, og synes det er morsomt å krysse av for å ha sett flere arter, selv om det er lus og ikke fugl.

Send meg den døde fuglen!

Lena Kristiansen leter etter lus på en død fiskemåke. Måkene er en gruppe de har studert nøye.

Ender, vadefugler og måker. Det er tre av gruppene der de har studert mange arter. I tillegg har de sett på en del arter spurvefugl. Men mange av disse er små, og vanskelige å undersøke for lus når de er i live.

 - Jeg vil gjerne at alle ville døde fugler går innom meg, sier Trude og smiler. Foreløpig har vi undersøkt omtrent åtti fuglearter, men vi vil gjerne ha resten også!

Det er de sjeldne fugleartene som blir vanskeligst å få tak i, og de sjeldne og rødlistede fuglene åpner også opp for en diskusjon Trude synes er interessante. Ingen lus ble nemlig vurdert til rødlista i 2015.

 - Dersom en fugleart er på rødlista, og lusene bare lever på den ene arten, da bør kanskje lusene rødlistes også? undrer Trude, før hun går tilbake til den døde anda.

Kontaktpersoner i Artsprosjektet

Stine Svalheim Markussen, Artsdatabanken
E-post: stine.markussen@artsdatabanken.no

Hauk Liebe, Artsdatabanken
E-post: hauk.liebe@artsdatabanken.no