Sporemose
Archidium alternifolium
Sporemose kjennetegnes av sine sporer som er så store at det bare er plass til noen titalls av dem inne i hvert sporehus. Arten er nokså anonym og kan lett bli oversett. Arten vokser vanligvis på strandenger langs kysten og er vanligst sør i landet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Sporemose har opptil 2 cm lange skudd og vokser i glisne matter eller spredt innimellom andre moser. De fertile skuddene er opprette, og ser knoppformet ut der hunnbladene omslutter den svært kortstilkete sporofytten, mens sterile skudd ofte er lengre og mer krypende. Bladene er smalt triangulære. Bladnerven er enkel og lang, og ender ytterst i bladspissen. Bladkanten kan ha noen små tenner i øvre del. Bladcellene er av varierende form, men oftest kort rektangulære i nedre del og kortere lenger opp i bladet. Celleveggene er tykke. Sporofyttens stilk er svært kort, noe som gjør at sporehuset blir sittende og delvis skjules av hunnbladene. Sporene er, som navnet hentyder, svært spesielle ved at de er opptil 100–200 µm store. Dette er størst av alle bladmoser. Det er bare plass til noen titalls sporer i hvert sporehus og sporene kan ofte sees gjennom den tynne sporehusveggen. Modne sporofytter er vanligst vinter og vår.
Forvekslingsarter
Økologi
Sporemose vokser på bar sand- eller leirblandet jord i åpne miljøer som gjerne er litt fuktige. Mange norske forekomster ligger i strandenger, men grøftekanter, stikanter og skrotemark er også aktuelle habitater.
Utbredelse
Arten er kjent fra nokså mange lokaliteter langs kysten nord til Nordland. Flest kjente funn er gjort langs kysten av Østfold og Rogaland. Arten finnes også i alle andre nordiske land. Verdensutbredelsen omfatter sentrale og vestlige deler av Europa, nordlige deler av Afrika, store deler av Asia, Australia og Nord-Amerika.