Goniodoris nodosa (Montagu, 1808)

Goniodoris nodosa er en liten og hvit art nakensnegl som lyser opp i tareskogen. Den kan bli opptil 30 mm lang og er ganske karakteristisk med en redusert kappe som kun dekker oversiden av kroppen som et lite miniskjørt, der både hodet og halen tydelig titter fram. Kanten på den reduserte kappa er bølgete med et lite innsnitt bak gjellebusken. Langs midtlinjen på ryggen går en kjøl med 1 til 2 tydelige rekker med tuberkler på hver side. Fargen på kroppen er hvit med gult eller rødlig skjær, og den er dekket med bittesmå hvite eller svovelgule prikker. Området rundt rinoforene og gjellebusken er fargeløst. Gjellebusken er stor med opptil 13 gjellegreiner og har samme farge som kroppen.

Goniodoris nodosa tilhører familien Goniodorididae som er en gruppe doride nakensnegler uten heldekkende kappe, men hvor restene av kappa er formet som en rand besatt med forlengede papiller.

Arten er utbredt langs den atlantiske kysten av Spania og Frankrike, de Britiske øyer og Færøyene og langs hele norskekysten nord til Varangerfjorden.

Goniodoris nodosa finner vi hovedsakelig i tareskogen ned mot 20 meters dyp, der den som juvenil beiter på gelatinøse mosdyr som Alcyonidium, og der den som voksen spiser sekkdyr, som for eksempel Botryllus, Dendrodoa og Diplosoma. Eggene legges i flate pølseformete halvsirkler på bunnen. 

Navnet til slekta Goniodoris kommer fra gresk gonio som betyr vinkel eller kant. Doris er et navn fra gresk mytologi der Doris var en havnymfe som var datter av havgudene Oceanus og Tethys.

Artsnavnet nodosa kommer fra latin og betyr knudrete.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Goniodoris nodosa (Montagu, 1808). www.artsdatabanken.no/Pages/300866. Nedlastet <dag/måned/år>.