Inoderma
Inoderma er ei lita slekt med til sammen fire aksepterte arter på den nordlige halvkule og tropisk Øst-Afrika. Én eneste art, eikeflekklav Inoderma byssaceum, er kjent fra Norge. Alle arter i slekta danner lav og har tallus med flercella grønnalger av Trentepohlia-typen.
- Innhold
- Beskrivelse
- Økologi
- Kommentarer
Beskrivelse
Tallus
Artene i slekta Inoderma har et tynt, men velutvikla tallus som kan være sammenhengende eller oppsprukket. Fargen på tallus kan være bleikt olivengrå eller bleikt gulbrun til gråhvit. Overflatestrukturen kan være svakt filtaktig til smågrynete eller pudderaktig. Kanten av tallus er som regel avgrensa av en tynn sone av gråhvite hyfer som imidlertid kan være utydelig eller mangle helt.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er avrunda til svakt flikete, lysebrune til brune med et tykt gråhvitt belegg (pruina). De ligger i samme plan som tallus eller svakt opphøyde og er ca 0,4–1,0 mm store. Fruktlegemeskiva er flat til svakt konveks. Den andre arten i slekta som finnes i Vest-Europa, Inoderma subabietina, er ikke kjent med fruktlegemer. Den er ikke påvist i Norge.
Internt i kanten av fruktlegemene er det en gråaktig til bleikbrun sone som inneholder tallrike, bleike grynaktige krystaller.
Hymeniet er fargeløst til bleikt gulbrunt og delvis sammenklistra. Et gråaktig til brunaktig epithecium som inneholder tallrike, bleike, grynaktige krystaller ligger på oversida av hymeniet.
Epitheciet er dannet av de for det meste frie, tettpakka, sammenfiltra spissene av parafysoidene.
Hypotheciet på undersida av hymeniet er fargeløst eller mørkt brunt.
Sporesekkene er av Arthonia-typen og inneholder 8 sporer. Sporene er smalt, omvendt eggforma, og har (1–)2–4 tverrvegger. De er fargeløse, eller de kan få svak brun farge og vortete ornamentering med alderen. Endecella kan være svakt forstørra hos noen arter.
Ukjønna formering
Pyknidier er kjent hos alle artene. De er tydelig opphøyde over tallus og er dekket av et tykt gråhvitt belegg (pruina). Pyknidiene er ca 0,2–0,5 mm store og åpner seg med en 0,1–0,4 mm brei pore som ofte slites i stykker. Den gråhvite til bleikt rosa konidiemassen som trenger seg ut av poreåpninga kan av og til observeres. Veggene i pyknidiene er mørkt rødbrune og har et tydelig krystallsjikt på utsida. Konidiene er stavforma og ca 3–8 x 1–2 µm store.
Kjemi
Arter i slekta Inoderma kan produsere leprarsyre, confluentsyre og to ukjente forbindelser, «the byssaceum unknowns». Arter som produserer leprarsyre oppviser en tydelig K+ sitrongul fargereakjson i tallus, fruktlegemer og pyknidier.
Gelatinen i hymeniet reagerer I+ rødt eller blått og KI+ dypt blått. En KI+ blå ringstruktur i sporesekkene er observert. Det brune pigmentet i pyknidieveggene endrer til grønnsvart ved tilsetning av kalilut (K).
Økologi
Slekta Inoderma er vidt utbredt i oseaniske og suboseaniske områder av den nordlige halvkule og er kjent fra tempererte deler av Europa, Nord-Amerika, Øst-Sibir og Japan. Én eneste art, Inoderma afromontana, er kjent fra tropisk fjellregnskog i Uganda.
Artene vokser oftest på gamle trestammer med kraftig oppsprukket og delvis avflassende bark i fuktige naturskoger med lang kontinuitet. De foretrekker tørre deler av stammene som er beskyttet mot regn, for eksempel på undersida av skrånende stammer av mange ulike løvtrær og bartrær med fattig bark. Sjelden kan også arter i slekta opptre på skyggefulle, overhengende silikatberg.
Kommentarer
Slekta Inoderma var inntil nylig inkludert i flekklavslekta Arthonia. Basert på molekylære studier av systematikken ble den akseptert som egen slekt av Frisch et al. (2015). Slekta er klart definert basert på blant annet opphøyde pyknidier med tykt gråhvitt belegg (pruina) på et velutvikla bleikt olivengrått til gråhvitt tallus. Dessuten har også fruktlegemene, når de er til stede, et tykt gråhvitt belegg samt at de tverrsepterte sporene mangler en tydelig forstørra endecelle. Slekta har en sterkt sørlig utbredelse i Norge. Den eneste arten som opptrer i Norge, eikeflekklav Inoderma byssaceum, er påvist på gamle eiketrær i et lite område i Vestfold og Telemark.
Litteratur
Frisch A, Klepsland J, Palice Z, Bendiksby M, Tønsberg T og Holien H (2020). New and noteworthy lichens and lichenicolous fungi from Norway. Graphis Scripta 32(1): 1–47.
Frisch A, Ohmura Y, Ertz D og Thor G (2015). Inoderma and related genera in Arthoniaceae with elevated white pruinose pycnidia or sporodochia. Lichenologist 47: 233–256.