Kattefotlav
Felipes leucopellaeus
Kattefotlav Felipes leucopellaeus samlet på gran ved Kalvedalen i Våler (O-L-106108).
Kattefotlav er vidt utbredt i fuktige naturskoger i Sør- og Midt-Norge. Den kjennetegnes av et godt utvikla, filtaktig til grynaktig, gråhvitt tallus med svakt rosa anstrøk og flercella grønnalger av Trentepohlia-typen. Fruktlegemene er brunsvarte, ofte avlange til flika, og har et tynt hvitt belegg. Sporene er 3–4(–5)-septerte og blir brune og vortete med alderen. Endecella er ikke forstørra.
Beskrivelse
Tallus
Talluset er relativt godt utvikla på oversida av barken til vertstreet, opptil 100 µm tykt. Det er gråhvitt til bleikt gulbrunt, ofte med et svakt rosa anstrøk. Overflata er svakt filtaktig til smågrynete eller pudderaktig. Kanten av tallus er enten utydelig avgrensa eller markert av en tynn, brun grenselinje. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er flekkforma, uregelmessig avrunda, som regel tydelig avlange med fliker og ofte svakt nedsunket i midten. De er som regel dekket av et tynt, hvitt belegg (pruina), er svakt opphøyet og godt festet til talluset. Et svært karakteristisk trekk er et tynt spindelvevsaktig sjikt av sopphyfer langs kanten som forbinder fruktlegemet med det tilstøtende talluset. Disse hyfene kan mangle hos noen eksemplarer. Fruktlegemene er ca 0,3–1,5(–2,0) mm breie og ca 70–100 µm høye.
Epitheciet er mørkt rødbrunt, ca 10–15 µm høyt. Det er dannet av de tett sammenvevde spissene på parafysoidene som bøyer seg horisontalt over sporesekkene. Hymeniet er fargeløst eller bleikt brunaktig, ca 35–50 µm høyt. Hypotheciet er mørkt rødbrunt og ca 30–45 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1 µm breie og utvida til ca 2,5 µm i spissene som utgjør epitheciet.
Sporesekkene er kølleforma, uten stilk, og ca 28–42 x 12–15 µm, og inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, smalt omvendt eggforma og ca (10,0–)12,0–17,0 x 3,5–5,0 µm store. De har 3–4(–5) tverrvegger. Gamle sporer er lysebrune og vortete.
Ukjønna formering
Pyknidier er ikke påvist hos kattefotlav.
Kjemi
Talluset hos de fleste eksemplarer av kattefotlav har ingen fargereaksjoner eller fluorescens under UV-lys. To uidentifiserte lavsyrer er rapportert påvist ved hjelp av TLC. Noen eksemplarer har en svak K+ gul og PD+ oransje reaksjon som er forårsaket av små mengder thamnolsyre og fumarprotocetrarsyre. Det er uklart om disse stoffene er produsert av kattefotlaven eller av en annen lav som har vokst over. Det brune pigmentet i epitheciet endrer farge til lysegrønt ved tilsetning av kalilut (K).
Kattefotlav Felipes leucopellaeus samlet på gran ved Ørken i Rakkestad (O-L-19520).
Økologi
Kattefotlav er knyttet til fuktige skoger i nær naturskogtilstand. Den vokser fortrinnsvis på trær med fattig bark og lav til middels høy bark-pH. Viktigste vertstrær for arten er dunbjørk, gran, rogn og furu, men den er også påvist på gråor, svartor og eik. Vanligste habitat for kattefotlav er gran- eller bjørkedominert boreal skog i kystområder, myrkanter og kystfuruskog.
Utbredelse i Norge og Norden
Kattefotlav er utbredt i lavlandet på Østlandet og videre i kyst- og fjordstrøk nord til Brønnøy i Nordland. Ellers i Norden er den kjent fra Danmark, Finland og Sverige.
Global utbredelse
Utenom Norden er kattefotlav vidt utbredt i Vest-Europa og fjellstrøk i Sentral-Europa. Den er også kjent fra både vestlige og østlige Nord-Amerika.
Kattefotlav Felipes leucopellaeus samlet ved Store Hiesten i Rakkestad (O-L-19415).
Forvekslingsarter
Med sine karakteristiske fruktlegemer og tallus er kattefotlav normalt grei å identifisere, også i felt. Unge eksemplarer kan mangle den karakteristiske spindelvevsaktige kanten rundt fruktlegemene, og noen eksemplarer kan ha et tallus som er helt innleira i barken på vertstreet. Slike eksemplarer lar seg lett bestemme basert på de matte, brunsvarte fruktlegemene med tynt gråhvitt belegg, mørkt rødbrunt epithecium og hypothecium, og de smalt omvendt eggforma sporene med 3–4 tverrvegger og like store celler.
Små, sterile eksemplarer av kattefotlav som vokser i boreonemoral regnskog på Sørvestlandet kan forveksles med Schizotrema quercicola (Graphidaceae). Denne arten skilles enklest på at tallus reagerer PD+ rødt på grunn av innhold av protocetrarsyre.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Frisch A, Thor G, Ertz D og Grube M (2014). The Arthonialean challenge: restructuring Arthoniaceae. Taxon 63: 727–744.