Praktflekklav
Coniocarpon fallax
Praktflekklav Coniocarpon fallax samlet på ask ved Nedrevåg-Blåberget i Tysnes (O-L-227304).
Praktflekklav er knyttet til boreonemoral regnskog og andre fuktige skogtyper fra Vest-Agder til Møre og Romsdal. Den kjennetegnes av avlange til strekforma fruktlegemer med et tydelig oransjerødt belegg. De bleike sporene har oftest 3 til 4 tverrvegger og en forstørra endecelle.
Beskrivelse
Tallus
Talluset hos praktflekklav er bleikt gulbrunt til gråbrunt og har en matt til svakt skinnende, sammenhengende overflate. Det er enten helt innleira i barken til vertstreet eller sitter helt eller delvis på utsida av barken. Kanten av tallus er enten utydelig eller markert med en tynn brun grenselinje i kontakt med nabotallus. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er opphøyde over tallus, avlange til strekforma. De sitter ofte tett sammen i mer eller mindre stjerneforma ansamlinger. Fruktlegemene er mørkt purpurbrune og for det meste dekket av et tykt oransjerødt belegg (pruina) på kantene og et tynnere gråhvitt belegg på fruktlegemeskiva. Individuelle fruktlegemer er ca 0,2–0,4 x 0,1–0,2 mm store og 65–110 µm høye, mens ansamlingene av fruktlegemer er opptil 2,5 x 2 mm.
Epitheciet er mørkt brunt og ca 10–20 µm høyt. Det inneholder tallrike fargeløse krystaller i tillegg til oransje, røde og purpurfarga pigmentkorn. Hymeniet er ca 40–75 µm høyt. Det er oftest fargeløst, men kan ha et svakt, flekkvis fordelt, rødt til purpurfarga pigment i den gelatinøse matrixen. Hypotheciet er fargeløst til bleikt brunt og ca 15–30 µm høyt.
Parafysoidene er 1–2 µm breie. Spissene er utvida til ca 3–4 µm og bøyer av horisontalt over sporesekkene. De stikker ofte ut fra epitheciet som svakt forgreina, hårlignende forlengelser, opptil 15 µm lange. Veggene i parafysoidene inneholder flekkvis et brunaktig pigment.
Sporesekkene er kølleforma, med en kort stilk, ca 50–75 x 20–32 µm store og inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, smalt omvendt eggforma, ca (15–)17–20 (–22) x (6–) 7–9 (–10) µm store og har (2–)3–4(–5) tverrvegger. Endecella er forstørra. Sporene blir lysebrune med alderen.
Ukjønna formering
Pyknidier er ikke kjent hos praktflekklav.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus. De fire pigmentene A1, A2, A3 og A4 er påvist ved hjelp av TLC. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ blått. Alle deler av fruktlegemene reagerer I+ blått og KI+ blått. En KI+ blå ringstruktur finnes i sporesekkene. De oransje, røde og purpurfarga krystallene løses i kalilut (K) til en purpurfarga løsning.
Praktflekklav Coniocarpon fallax samlet på ask i Vikaneset naturreservat i Sauda (O-L-229858).
Økologi
Praktflekklav er en fuktighetskrevende art som oftest vokser på busker og løvtrær med glatt bark. Den er knyttet til eldre naturskog med lang kontinuitet, særlig boreonemoral regnskog og velutvikla hasselkratt. Det viktigste vertstreet lengst sør i Norge er ask, men den er også påvist på hassel og rogn. Lengst nord i utbredelsesområdet er hassel vanligste vertstre. Praktflekklav er en sjelden art som imidlertid kan opptre ganske tallrikt på enkelte lokaliteter.
De viktigste skogsamfunnene for arten i Norge er oseanisk, furudominert skog med sterk innblanding av hassel og andre løvtrær samt edelløvskog, særlig en askedominert edelløvskog i bratte skråninger med blokkmark.
Utbredelse i Norge og Norden
Praktflekklav er utbredt i kystområder i Norge fra Flekkefjord i Vest-Agder til Tingvoll i Møre og Romsdal. Den er vanligst i områdene sør for Bergen. Ellers i Norden er praktflekklav kjent fra Gotland i Sverige.
Global utbredelse
Utenom Norden er praktflekklav vidt utbredt i oseaniske deler av Vest- og Sør-Europa. Den har vært rapportert fra Storbritannia, Østerrike, Frankrike, Italia, Slovenia og Tyrkia, samt fra Macaronesia.
Forvekslingsarter
Praktflekklav Coniocarpon fallax kan lett forveksles med rødflekklav Coniocarpon cinnabarinum som imidlertid har større sporer, ca (19–)23–28(–30) x (8–)10–11(–12) µm og (3–)4–5(–8) tverrvegger. Fruktlegemene hos rødflekklav er normalt uregelmessig avrunda og flikete og sjelden langstrakte. Det er imidlertid funnet eksemplarer av rødflekklav i Norge med tydelig langstrakte fruktlegemer. Slike eksemplarer kan bare skilles fra praktflekklav ved hjelp av sporekarakterer, større sporer med flere tverrvegger.
Dårlig utvikla eksemplarer av praktflekklav kan mangle det velutvikla, oransjerøde belegget på fruktlegemene. Slike eksemplarer krever grundig undersøkelse for å skille dem fra tannflekklav Coniocarpon cuspidans og stjerneflekklav Arthonia stellaris som begge kan opptre i samme type habitat.
Tannflekklav mangler alltid det oransjerøde pigmentet, og sporene er mindre, ca (15–)16–18(–20) x (6–)7–8(–9) µm, med (2–)3(–4) tverrvegger. Fruktlegemene er dessuten mer langstrakte enn hva som er vanlig hos rødflekklav.
Fruktlegemene til stjerneflekklav er klart strekforma og tynnere og mangler alltid quinoid-pigmenter. Sporene er 16–22 x 6–7 µm store og har (2–)3–4 tverrvegger.
Flere andre flekklavarter i Norge inneholder rødaktige pigmenter i fruktlegemene som reagerer K+ purpur. Sporene hos alle disse er 1-septerte og det rødaktige pigmentet er utydelig fordelt i den gelatinøse matrixen i hymeniet og opptrer ikke som krystaller slik som hos Coniocarpon-artene.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Frisch A, Moen VS, Grube M og Bendiksby M (2020). Integrative taxonomy confirms three species of Coniocarpon (Arthoniaceae) in Norway. MycoKeys 62: 27–51.