Rødflekklav
Coniocarpon cinnabarinum
Rødflekklav Coniocarpon cinnabarinum samlet på hassel sørvest for Gravdal i Kvam (O-L-227240).
Rødflekklav er knyttet til boreonemorale regnskoger i Rogaland og Hordaland. Den kjennetegnes av for det meste avrunda til avlange fruktlegemer med et tydelig oransjerødt belegg. Sporene er bleikt brune, for det meste 3-septerte og med en forstørra endecelle.
Rødflekklav Coniocarpon cinnabarinum samlet på hassel ved Grunnavassdalen i Bjørnafjorden (O-L-177000).
Beskrivelse
Tallus
Talluset er bleikt olivengrått til lysebrunt. Det er innleira i barken på vertstreet eller delvis utenpå barken. Overflata er matt til svakt skinnende og glatt til svakt filtaktig. Kanten av tallus er utydelig avgrensa, men kan være markert av en tynn brun linje ved kontakt med andre lavtallus. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er opphøyde over tallusoverflata, uregelmessig avrunda, svakt flikete eller noen ganger avlange. De er mørkt purpurbrune og for det meste dekket av et oransjerødt belegg (pruina) langs kantene. Fruktlegemeskiva har et gråhvitt belegg. Fruktlegemene er ca 0,1–0,4 x 0,1–0,3 mm store og ca 95–140 µm høye.
Epitheciet er mørkt rødbrunt og ca 10–25 µm høyt. Det inneholder tallrike fargeløse krystaller i tillegg til oransje, røde og purpurfarga pigmentkorn. Hymeniet er ca (45–)65–90 µm høyt. Det er oftest fargeløst, men kan ha et svakt, flekkvis fordelt, rødt til purpurfarga pigment i den gelatinøse matrixen. Hypotheciet er fargeløst til bleikt brunt og ca 20–35 µm høyt.
Parafysoidene er 1–2 µm breie. Spissene er utvida til ca 3–4 µm og bøyer av horisontalt over sporesekkene. De stikker ofte ut fra epitheciet som svakt forgreina, hårlignende forlengelser, opptil 20 µm lange. Veggene i parafysoidene inneholder flekkvis et brunaktig pigment.
Sporesekkene er kølleforma, med en kort stilk, ca 58–84 x 20–35 µm store og inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, smalt omvendt eggforma, ca (19–)23–28(–30) x (8–)10–11(–12) µm store og har (3–)4–5(–8) tverrvegger. Endecella er forstørra. Sporene blir lysebrune med alderen.
Ukjønna formering
Pyknidier er ikke observert i norsk materiale. De er rapportert fra Storbritannia å være ca 40–70 µm store, innsenka i tallus, og med en rødbrun vegg som reagerer K+ olivengrått. Konidiene er stavforma, ca 3,5–5,5 x 0,7–0,8 µm store.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus. De tre pigmentene A1, A3 og A4 er påvist i fruktlegemene ved hjelp av TLC. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ blått. Fruktlegemekanten og epitheciet reagerer I+ blått og KI+ blått. En KI+ blå ringstruktur finnes i sporesekkene. De oransje, røde og purpurfarga krystallene løses i kalilut (K) til en purpurfarga løsning.
Rødflekklav Coniocarpon cinnabarinum (Norge).
Økologi
Rødflekklav er en fuktighetskrevende art som oftest vokser på busker og løvtrær med glatt bark. Den er knyttet til eldre naturskog med lang kontinuitet, særlig boreonemoral regnskog og velutvikla hasselkratt. Det viktigste vertstreet i Norge er hassel, men den er også påvist på ask og rogn. Rødflekklav er en sjelden art som imidlertid kan opptre ganske tallrikt på enkelte lokaliteter.
De viktigste skogsamfunnene for arten i Norge er oseanisk, furudominert skog med sterk innblanding av hassel og andre løvtrær samt en askedominert edelløvskog i bratte skråninger med blokkmark.
Utbredelse i Norge og Norden
Rødflekklav er i Norge begrenset til Sørvestlandet fra Sandnes i Rogaland til Austrheim og Alver i Nordhordland. Ellers i Norden er den kjent fra Danmark og lengst sør i Sverige inkludert Gotland.
Global utbredelse
Rødflekklav er vidt utbredt i oseaniske deler av Vest- og Sør-Europa. Arten er rapportert fra tropiske til tempererte områder i hele verden inkludert Nord- og Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australasia.
Rødflekklav Coniocarpon cinnabarinum samlet på hassel vest for Spyssøyhamn i Bømlo (O-L-227305).
Forvekslingsarter
Praktflekklav Coniocarpon fallax er den eneste arten som lett kan forveksles med rødflekklav. Den har mindre sporer, ca (15–)17–20(–22) x (6–)7–9(–10) µm store som har 3–4(–5) tverrvegger. Fruktlegemene hos praktflekklav er normalt mer langstrakte til strekforma eller uregelmessig stjerneforma. Det er imidlertid funnet eksemplarer av rødflekklav i Norge med tydelig langstrakte fruktlegemer. Slike eksemplarer kan bare skilles fra praktflekklav ved hjelp av sporekarakterer, større sporer med flere tverrvegger.
Dårlig utvikla eksemplarer av rødflekklav kan mangle det velutvikla, oransjerøde belegget på fruktlegemene. Slike eksemplarer krever grundig undersøkelse for å skille dem fra tannflekklav Coniocarpon cuspidans og stjerneflekklav Arthonia stellaris som begge kan opptre i samme type habitat.
Tannflekklav mangler alltid det oransjerøde pigmentet, og sporene er mindre, ca (15–)16–18(–20) x (6–)7–8(–9) µm, med (2–)3(–4) tverrvegger. Fruktlegemene er dessuten mer langstrakte enn hva som er vanlig hos rødflekklav.
Fruktlegemene til stjerneflekklav er klart strekforma og tynnere og mangler alltid quinoid-pigmenter. Sporene er 16–22 x 6–7 µm store og har (2–)3–4 tverrvegger.
Flere andre flekklavarter i Norge inneholder rødaktige pigmenter i fruktlegemene som reagerer K+ purpur. Sporene hos alle disse er 1-septerte og det rødaktige pigmentet er utydelig fordelt i den gelatinøse matrixen i hymeniet og opptrer ikke som krystaller slik som hos Coniocarpon-artene.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Frisch A, Moen VS, Grube M og Bendiksby M (2020). Integrative taxonomy confirms three species of Coniocarpon (Arthoniaceae) in Norway. MycoKeys 62: 27–51.
Yamamoto Y, Kinoshita Y, Thor G, Hasumi M, Kinoshita K, Koyama K, Takahasi K og Yoshimura I (2002). Isofuranonaphthoquinone derivatives from cultures of the lichen Arthonia cinnabarina (DC.) Wallr. Phytochemistry 60: 741–745.