Jaguarflekklav
Arthothelium ruanum
Jaguarflekklav Arthothelium ruanum samlet på basis av ask ved Nedrevåg-Blåberget i Tysnes (O-L-226348).
Jaguarflekklav er en sørlig, varmekjær art som er knyttet til fuktige skogsområder. Den kjennetegnes av svarte, flekkforma fruktlegemer som oppløses fra sentrum og gjendannes etterpå til ansamlinger av mange små, unge fruktlegemer. Tallus har flercella grønnalger av Trentepohlia-typen. De brune, vortete sporene har 5–8 tverrvegger og 1–3 langsgående vegger. Endecella er ikke forstørra.
Beskrivelse
Tallus
Talluset er tynt, sammenhengende til svakt oppsprukket, gråhvitt til bleikt olivengrått eller gråbrunt. Kanten av tallus er enten tydelig markert av en tynn brun linje eller utydelig. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er avrunda, kantete eller bladforma, brunsvarte og uten rimaktig belegg (pruina). De ligger i samme plan som tallus eller svakt opphøyde og er ca 0,4–1,6(–2) mm store og ca 70–110 µm høye. Fruktlegemene går i oppløsning fra sentrum og gjendannes til ansamlinger av mange små fruktlegemer. Dette er svært karakteristisk for arten.
Epitheciet er ca 10–15 µm høyt, mørkt rødbrunt med små pigmentkorn. Hymeniet er fargeløst til bleikt rødbrunt og ca 35–60 µm høyt. Hypotheciet er mørkt rødbrunt og opptil 30 µm høyt.
Parafysoidene er 1–1,5 µm breie. Spissene er frie og svakt utvida til ca 2–3 µm. De mangler tydelige pigmentkapper.
Sporesekkene er kølleforma, ca 33–60 x 15–26 µm store og inneholder 8 sporer. Sporene er først fargeløse, men blir brune og får vortete overflate med alderen. De er smalt, omvendt eggforma og ca 15–26 x 7–10 µm store. Sporene har 5–8 tverrvegger og 1–3 langsgående vegger. En forstørra, ikke oppdelt endecelle blir ikke dannet.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme. De er brunsvarte, enten helt innsenka i tallus eller svakt opphøyde og ca 60–100 µm store. Veggene i pyknidiene er rødbrune. Konidiene er stavforma og ca 4–6 x 0,8–1 µm store.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos jaguarflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ mørkeblått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i epitheciet og pyknidiene endrer farge til grønnaktig ved tilsetning av kalilut (K).
Jaguarflekklav Arthothelium ruanum samlet på ask vest for Hobøl i Indre Østfold (O-L-43923).
Økologi
Jaguarflekklav vokser på løvtrær med glatt bark. De vanligste vertstrærne er gråor, svartor, hassel, ask, eik og rogn. Den opptrer oftest i skyggefulle og fuktige skogsområder, ofte i kantskog langs vassdrag, sumpskoger og myrkanter. Jaguarflekklav vokser ofte nær basis av trestammene. Det er en varmekjær art som er knyttet til nemoral og boreonemoral sone. Den finnes derfor ikke nord i Fennoskandia, men heller ikke i Middelhavsområdet.
Jaguarflekklav Arthothelium ruanum (til venstre) og vanlig skriftlav Graphis scripta på stamme av gråor ved Byaelva i Steinkjer.
.
Utbredelse i Norge og Norden
Jaguarflekklav er en sørlig art i Norge. Den er utbredt fra Oslofjordområdet og videre langs kysten til Steinkjer i Nord-Trøndelag. Ellers i Norden er den kjent fra Danmark og sørlige deler av Finland og Sverige.
Global utbredelse
Utenom Norden er jaguarflekklav vidt utbredt i nemoral og boreonemoral sone i Europa samt i tilsvarende vegetasjonssoner i Nord-Amerika og Asia.
Jaguarflekklav Arthothelium ruanum samlet på ask ved Øysteseelva i Kvam (O-L-222346).
Forvekslingsarter
Jaguarflekklav er en karakteristisk art som lett kjennes igjen på de tette ansamlingene av nydannede fruktlegemer. I sin normale form er det derfor ingen grunn til å forveksle den med andre arter i slekta.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Doctoral dissertation, Department of Bot., Stockholm University.