Fureflekklav
Arthothelium lirellans
Fureflekklav Arthothelium lirellans (Norge).
Fureflekklav er knyttet til glatt bark av løvtrær i boreonemorale regnskoger sør for Bergen. Den kjennetegnes av små, brunsvarte flekkforma fruktlegemer på et tynt tallus som mangler algeceller. Sporene er fargeløse med (4–)5–8 tverrvegger og 0–1 langsgående vegg. Endecella er ikke forstørra.
Fureflekklav Arthothelium lirellans (Norge).
Beskrivelse
Tallus
Talluset er tynt og utydelig og misfarger vertstreets bark gråhvitt, bleikt gråbrunt eller gulaktig til bleikt gulbrunt. Kanten av tallus er oftest markert av en tynn brun linje, men kan være utydelig. Fotobiont mangler.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er avrunda, litt kantete eller avlange, av og til nesten bladforma eller stjerneforma. De er brunsvarte uten rimaktig belegg. Fruktlegemene er flate eller svakt konvekse og ligger i samme nivå som tallusoverflata eller svakt opphøyde. De er ca 0,3–1,2 x 0,1–0,7 mm store og 80–120 µm høye.
Epitheciet er brunt til olivenbrunt, med små gryn og ofte med barkceller og ca 10–20 µm høyt. Hymeniet er fargeløst og ca 60–90 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst og opptil 35 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1–2 µm breie. Spissene er noe utvida til ca 2–3 µm.
Sporesekkene er bredt avrunda med kort stilk og ca 20–50 x 22–35 µm store og inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, omvendt eggforma og ca 17–30 x 8–12 µm store. De har (4–)5–8 tverrvegger og 0–1 langsgående vegg. Forstørra endecelle mangler.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme, men er generelt fåtallige. De er enten innsenka i tallus eller svakt opphøyde og ca 50–100 µm store. Veggene i pyknidiene er olivenbrune. Konidiene er stavforma og ca 3,5–6 x 0,5–1 µm store.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos fureflekklav. Hymeniet reagerer I+ blått og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det olivenbrune pigmentet i fruktlegemene og pyknidiene blir grønt ved tilsetning av kalilut (K).
Fureflekklav Arthothelium lirellans (Norge).
Økologi
Fureflekklav er knyttet til boreonemorale regnskoger i Sørvest-Norge. Den opptrer ofte i ganske åpen, furudominert skog med høyt innslag av løvtrær som hassel, kristtorn, eik og rogn. Fureflekklav vokser ofte på tynne kvister av løvtrærne der det er få andre lavarter og den kan betraktes som en pionérart. Det er en varme- og fuktighetskrevende art som opptrer i gamle løvskoger med lang kontinuitet i Storbritannia, hasselskog i Slovakia og Østerrike samt i laurbærskog på Madeira.
Utbredelse i Norge og Norden
Fureflekklav er i Norge utbredt i boreonemorale regnskoger i Rogaland og Hordaland sør for Bergen. Ellers i Norden er den påvist i eikeskog på vestkysten av Jylland i Danmark.
Global utbredelse
Utenom Norden er fureflekklav utbredt i oseaniske deler av Storbritannia (Skottland, Irland og vestlige England), Slovakia, Østerrike og Madeira.
Fureflekklav Arthothelium lirellans (Norge).
Forvekslingsarter
Fureflekklav kan oppvise stor grad av ytre likhet med ringflekklav Arthothelium orbilliferum og de to artene vokser i samme type habitat. Fureflekklav kan skilles fra ringflekklav ved den vedvarende I+ blå reaksjonen i fruktlegemene, de omvendt eggforma sporesekkene og de noe større og svakt bøyde sporene med færre langsgående vegger og en distinkt epispore.
Kvistflekklav Naevia punctiformis er en annen pionerart på tynne kvister av løvtrær. Det er en art som er ganske vanlig og vidt utbredt i Norge. Den kan imidlertid lett skilles fra fureflekklav på sporene som har 3–5(–7) tverrvegger.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Christensen SN, Alstrup V og Svane S (1995). Floristic notes from SW Denmark. Graphis Scripta 7(2): 87–89.
Coppins BJ og James PW (1979). New or interesting British lichens III. Lichenologist 11: 27–45.
Czarnota P, Guttová A, Halda J, Kukwa M, Liška J, Palice Z, Peksa O, Svoboda D og Vondrák J (2006). Lichens recorded during 13th Spring Meeting of the Bryological and Lichenological Section CBS on an excursion to the Tematínske vrchy hills (Považský Inovec. Mts., Slovakia). Bryonora 38: 26–39.
Frisch A, Klepsland J, Palice Z, Bendiksby M, Tønsberg T og Holien H (2020). New and noteworthy lichens and lichenicolous fungi from Norway. Graphis Scripta 32(1): 1–47.
Ihlen PG og Coppins BJ (1999). Two species of Arthothelium (Arthoniaceae, Arthoniales) new to Scandinavia. Nova Hedwigia 69(3–4): 391–397.
Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Doctoral dissertation, Department of Bot., Stockholm University.