Tornflekklav
Arthonia ilicina
Tornflekklav Arthonia ilicina (Norge)
Tornflekklav er en typisk representant for de boreonemorale regnskogene på Sørvestlandet. Her vokser den på løvtrær med glatt bark. Tornflekklav kjennetegnes av brunsvarte, avrunda til svakt forlenga fruktlegemer på et gråhvitt til kremgult tallus. Fotobionten er en grønnalge av Trentepohlia-typen. Sporene er bleikbrune med fint vortete overflate. De har oftest 5–6 tverrvegger og en tydelig forstørra endecelle.
Tornflekklav Arthonia ilicina samlet på lind i en boreo-nemoral regnskog øst for Øvrabø i Stord (O-L-226300).
Beskrivelse
Tallus
Talluset er sammenhengende og tynt, gråhvitt til kremgult og stort sett innleira i barken på vertstreet. Det har oftest en glatt og delvis skinnende blank overflate. Kanten av tallus er oftest tydelig markert med en brunsvart linje, men kan være utydelig. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er plassert omtrent i samme nivå som talluset, men kan være svakt opphøyde. De er uregelmessig avrunda til kort forlenga eller elliptiske, brunsvarte og uten rimaktig belegg (pruina). De er ca 0,2–1 mm breie og ca 90–130 µm høye. Fruktlegemeskiva er flat til svakt konveks.
Epitheciet er brunt til rødbrunt og ca 20–25 µm høyt. Hymeniet er fargeløst til gulbrunt og ca 60–85 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst til gulbrunt og opptil 30 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1 µm breie. Spissene er svakt utvida til ca 1,5–2 µm, og de er stort sett opprette med brunfarga vegger.
Sporesekkene er kølleforma, ca 55–70 x 24–30 µm store og inneholder 8 sporer. Sporene har tykke vegger og er først fargeløse. Etter hvert får de en bleikbrun farge og tydelig grynaktig ornamentering på overflata. De er bredt avrunda, ofte svakt bøyde og ca 25–36 x 9–13 µm store. Sporene har 5–6(–7) tverrvegger og den ene endecella er tydelig forstørra.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme sparsomt. De er mørkt brune og enten innleira i talluset eller delvis opphøyde og ca 60–80 µm store. Veggene i pyknidiene er rødbrune. Konidiene er stavforma og ca 7–9,5 x 1 µm store.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos tornflekklav. Hymeniet reagerer I+ blått og KI+ lyseblått. Epihymeniet blir ofte I+ rødt etter en tid. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i epihymeniet og pyknidieveggene blir grønnaktig ved tilsetning av K (kalilut).
Tornflekklav Arthonia ilicina samlet på ask ved Hatledalsåsen i Bjørnafjorden (O-L-226325).
Økologi
Tornflekklav er i Norge sterkt knyttet til boreonemorale regnskoger. Den finnes særlig i nokså lysåpen furudominert skog som har et høyt innslag av løvtrær. Tornflekklav vokser oftest på tynne stammer og greiner av løvtrær med glatt bark hvor det er ganske sparsomt lavdekke. Arten er derfor å betrakte som en tidlig kolonisator (pionerart). De vanligste vertstrærne for tornflekklav er hassel, kristtorn og rogn, men arten er også funnet på ask og selje.
Utbredelse i Norge og Norden
Tornflekklav er utbredt innenfor kjerneområdet for boreonemoral regnskog i Norge fra Stavanger i sør til Kinn i Sogn og Fjordane. Ellers i Norden er den bare kjent fra vestkysten av Jylland i Danmark.
Global utbredelse
Utenfor Norden er tornflekklav kjent fra Storbritannia, Portugal og Middelhavsområdet samt fra Kanariøyene og Madeira. Videre er den også rapportert fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Australasia.
Tornflekklav Arthonia ilicina samlet på kristtorn i en boreo-nemoral regnskog ved Sylvikehaugane i Stord (O-L-224334).
Forvekslingsarter
Arthonia ilicinella kan skilles fra tornflekklav på at sporene er mindre, ca 16–23 x 7–9 µm store og har bare 3–4(–5) tverrvegger og ved at fruktlegemene er gjennomgående mindre. Denne arten er så langt ikke påvist i Norge.
Flere arter i slekta Arthothelium som for eksempel nettsporeflekklav Arthothelium dictyosporum og hasselflekklav Arthothelium macounii vokser i samme type habitat som tornflekklav og kan ligne morfologisk. Alle disse artene har muriforme sporer sammenlignet med tornflekklav som har sporer med kun tverrvegger.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Christensen SN, Alstrup V og Svane S (1995). Floristic notes from SW Denmark. Graphis Scripta 7(2): 87–89.
Coppins BJ og James PW (1979). New or interesting British lichens III. Lichenologist 11: 27–45.
Czarnota P, Guttová A, Halda J, Kukwa M, Liška J, Palice Z, Peksa O, Svoboda D og Vondrák J (2006). Lichens recorded during 13th Spring Meeting of the Bryological and Lichenological Section CBS on an excursion to the Tematínske vrchy hills (Považský Inovec. Mts., Slovakia). Bryonora 38: 26–39.
Frisch A, Klepsland J, Palice Z, Bendiksby M, Tønsberg T og Holien H (2020). New and noteworthy lichens and lichenicolous fungi from Norway. Graphis Scripta 32(1): 1–47.
Ihlen PG og Coppins BJ (1999). Two species of Arthothelium (Arthoniaceae, Arthoniales) new to Scandinavia. Nova Hedwigia 69(3–4): 391–397.
Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Doctoral dissertation, Department of Bot., Stockholm University.