Granittflekklav
Arthonia granitophila
Granittflekklav Arthonia granitophila samlet på berg ved Middagstangjen i Granvin, Voss (O-L-16563).
Granittflekklav er knyttet til skyggefulle, kalkfattige silikatberg. Den er utbredt langs kysten nord til Namsos i Nord-Trøndelag. Granittflekklav kjennetegnes av runde til noe avlange svarte fruktlegemer med velutvikla kant og skive. Talluset er grynaktig og fotobionten er en grønnalge av Trentepohlia-typen. Sporene er 1-septerte, brune og vortete i moden tilstand.
- Innhold
- Beskrivelse
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Global utbredelse
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Beskrivelse
Tallus
Talluset er tynt, mørkt grågrønt eller gulbrunt til rustoransje. Det består av små gryn som er best utvikla rundt fruktlegemene. Kanten av tallus er utydelig avgrensa. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er svarte, avrunda til noe avlange, av og til også svakt forgreina og uten rimaktig belegg (pruina). De er innsenka eller opphøyde over tallus og ca 0,1–0,4 mm store. Kanten er velutvikla og førhøya over den velforma skiva.
Fruktlegemekanten er tydelig og velutvikla, brunsvart. Den er ofte svakt forlenga til en kort stilk på undersida av hypotheciet.
Epitheciet er ca 5–7 µm høyt, mørkebrunt og grynaktig. Hymeniet er fargeløst til bleikbrunt og ca 40–50 µm høyt. Hypotheciet er mørkebrunt og opptil 40 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1 µm breie og spissene er av samme bredde.
Sporesekkene er kølleforma, ca 25–45 x 14–20 µm store og inneholder 8 sporer. Sporene er først fargeløse, men blir brune og får en grynaktig ornamentering på overflata når de er modne. De er avrunda til avlange eller såleforma og ca 10–19 x 3,5–6,5 µm store og har en tverrvegg.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme. De er svarte og minner om små fruktlegemer. Veggene er mørkebrune og konidiene er stavforma og ca 4–5 x 2 µm store.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos granittflekklav. Hymeniet reagerer I+ blått og KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemekanten, epihymeniet og pyknidieveggene endrer ikke farge ved tilsetning av K (kalilut).
Økologi
Granittflekklav vokser på skyggefulle, kalkfattige silikatberg i kystområder i Norge. Den er oftest å finne på overhengende bergvegger sammen med beltelav Enterographa zonata, Gyrographa gyrocarpa og Porina lectissima. Granittflekklav er lite samlet, men kan være en del oversett.
Utbredelse i Norge og Norden
Granittflekklav er kjent fra Oslo-området og langs kysten til Namsos i Nord-Trøndelag. Ellers i Norden er den kjent fra Finland og Sverige.
Global utbredelse
Utenom Norden er granittflekklav bare kjent fra Storbritannia og sentral-Europa.
Forvekslingsarter
Gyrographa gyrocarpa opptrer i samme type habitat som granittflekklav. Den har samme type fruktlegemer som kan minne om de en finner i skriblelavslekta Opegrapha. Den skiller seg fra granittflekklav på et bleikbrunt til mørkt sjokoladebrunt tallus med rosa soral og fruktlegemer med sprekkforma skive som kan danne foldinger. Sporene er fargeløse også som modne og større, ca 12–30 x 3–6 µm store og med tre tverrvegger. Videre reagerer tallus C+ rødt og KC+ rødt på grunn av innhold av gyroforsyre og schizopeltsyre.
Kommentarer
Granittflekklav var lenge inkludert i slekta Melaspilea som Melaspilea granitophila (Th.Fr.) Coppins. Den systematiske plasseringa i slekta Arthonia er godt dokumentert ved hjelp av molekylære fylogenetiske data (Frisch et al. 2014).
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Frisch A, Thor G, Ertz D og Grube M (2014). The Arthonialean challenge: restructuring Arthoniaceae. Taxon 63: 727–744.
Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.