Olivenflekklav
Arthonia fusca
Olivenflekklav Arthonia fusca som vokser på en steinmur ved Store Ekkerøya i Vadsø (O-L-198673).
Olivenflekklav vokser på kalkrike eller andre baserike bergarter samt på menneskeskapte substrattyper som betongmurer og lignende. Arten kjennetegnes ved bittesmå svarte, konvekse fruktlegemer på et grynete eller flassete, olivenbrunt tallus. Fotobionten er encellete grønnalger og sporene er 1-septerte. Olivenflekklav er vanskelig å skille fra lignende arter uten mikroskopi.
- Innhold
- Beskrivelse
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Global utbredelse
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Beskrivelse
Tallus
Tallus hos olivenflekklav er tynt, gråbrunt eller mørkt olivengrått til olivenbrunt. Det har en finkornet eller flassete til svakt vortete overflate. Vortene er ca 0,15–0,3 mm store. Talluskanten er utydelig avgrensa. Fotobionten består av encella grønnalger av Chlorococcum-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er mer eller mindre konvekse og er ofte arrangert i grupper. De er uregelmessig avrunda, sittende på tallus, mørkt brune til svarte og uten rimaktig belegg (pruina). Fruktlegemene er ca 0,2–0,5 mm breie og ca 70–190 µm høye.
Epitheciet er rødbrunt og opptil 15 µm høyt. Hymeniet er fargeløst eller lysegrønt og ca 35–60 µm høyt. Hypotheciet er mørkt rødbrunt og opptil 120 µm høyt.
Parafysoidene er 1,5–2 µm breie. Spissene er svakt utvida til 2–3 µm og dekket med en mørk pigmenthette.
Sporesekkene er kølleforma, ca 32–45 x 12–18 µm store, og inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, bredt avrunda til såleforma, ca 11–18 x 4–7 µm, med én tverrvegg og ofte noe innsnevret ved veggen.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme. De er brunsvarte, innsenka i tallus og ca 40–50 µm store. Veggene er rødbrune og de stavforma konidiene er 4,5–6 x 1 µm.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos olivenflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ lyseblått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene og pyknidieveggene blir bleikbrunt til olivenbrunt ved tilsetning av K (kalilut).
Olivenflekklav Arthonia fusca samlet på små steiner ved en bekk sør i Lavangsdalen i Balsfjord (O-L-222032).
Økologi
Olivenflekklav vokser både i naturlige og menneskeskapte habitat på kalkrike eller baserike bergsubstrat. Den opptrer ikke sjelden på småstein på bakken eller på betong, murvegger og takstein. Den vokser også på store steinblokker, bergvegger og strandberg.
Utbredelse i Norge og Norden
Olivenflekklav opptrer spredt fra Oslofjord-området til Finnmark, men er generelt lite samlet og trolig en del oversett. Ellers i Norden er den kjent fra Danmark, Finland og Sverige.
Global utbredelse
Utenfor Norden er olivenflekklav vidt utbredt på den nordlige halvkule fra submediterran til nordboreal vegetasjonssone. Den er også rapportert fra den sørlige halvkule på subantarktiske øyer.
Forvekslingsarter
Steinboende eksemplarer av Arthonia mediella kan ligne, men har regelmessig avrunda fruktlegemer som er rent svarte. Dessuten er sporene hos den arten 3-septerte.
Steinboende eksemplarer av Bryostigma muscigenum har vanligvis mindre fruktlegemer, ofte med et olivengrønt anstrøk. Parafysoidene bøyer seg ikke horisontalt i epihymeniet og sporene er gjennomgående mindre, ca 8–12 x 2,5–4 µm store.
Kommentarer
Olivenflekklav har inntil nylig hatt det vitenskapelige navnet Arthonia lapidicola (Taylor) Branth & Rostr. i Fennoskandia. Det er svært få funn av arten, men den er trolig oversett i hele utbredelsesområdet på grunn av størrelsen og at den opptrer i habitat som er lite undersøkt.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.