Kantflekklav
Arthonia excipienda
Kantflekklav Arthonia excipienda samlet på død korsved nordøst for Anggårdan på Hugla i Nesna (O-L-206473).
Kantflekklav er en pionerart på løvtrær med glatt bark i fuktig skog. Den er kjent fra noen få lokaliteter i kyst og fjordstrøk nord til Nesna i Nordland. Kantflekklav kjennetegnes av smale, strekforma fruktlegemer med en velutvikla kant og sprekkforma fruktlegemeskive. Den har et utydelig tallus uten algeceller. De fargeløse sporene er 1-septerte.
Beskrivelse
Tallus
Tallus hos kantflekklav er tynt og dårlig utvikla. Kanten er enten utydelig avgrensa eller avgrensa av en tynn, brun linje. Algeceller mangler.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er smale, strekforma og brunsvarte uten rimaktig belegg. De kan være rette, svakt bøyde eller bølgeforma, oftest enkle eller noen ganger svakt forgreina og opphøyde over tallus. De er ca 0,2–1,5 x 0,1–0,2 mm store, og 40–100 µm høye. Kanten går som regel godt over den sprekkforma fruktlegemeskiva.
Fruktlegemekanten er velutvikla og rødbrun, ca 12–60 µm tykk. Epitheciet er bleikbrunt eller bleikt olivenbrunt, ca 5–25 µm høyt, Hymeniet er fargeløst og ca 30–60 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst og opptil 15 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1–1,5 µm breie. Spissene er ikke utvida og mangler pigment.
Sporesekkene er bredt avrunda uten stilk, ca 24–45 x 20–26 µm og inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, bredt avrunda, ca 12–18 x 4–7 µm, og har en tverrvegg. Endecella er ikke forstørra.
Ukjønna formering
Det er ikke observert pyknidier og konidier hos kantflekklav.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos kantflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene blir lysegrønt ved tilsetning av K (kalilut).
Kantflekklav Arthonia excipienda samlet på ask ved Øysteseelva i Kvam (O-L-222352).
Økologi
Kantflekklav er en pionerart i fuktig skog i kystnære områder. Den finnes også blant annet i flommarkskog langs elver og i boreonemoral regnskog. Kantflekklav vokser på glatt bark på løvtrær og busker og opptrer gjerne på tynne kvister og greiner. Den er i Norge funnet på hassel, ask, berberis og korsved. I Norden ellers er den også funnet på gråor, svartor og tysbast.
Utbredelse i Norge og Norden
Kantflekklav er i Norge kjent fra noen få lokaliteter i kyst og fjordstrøk fra Oslofjord-området nord til Nesna i Nordland. Ellers i Norden er den kjent fra Finland og sørlige Sverige.
Global utbredelse
Kantflekklav er bare kjent fra Europa og utenfor Norden er den bekreftet fra Storbritannia, Italia og Alpene. De fleste funn er gamle, og arten ser ut til å være svært sjelden utenfor Norden og Storbritannia.
Kantflekklav Arthonia excipienda samlet ved Nyveien i Holmestrand (O-L-148222).
Forvekslingsarter
Enkelte eksemplarer av kvistflekklav Naevia punctiformis med avlange fruktlegemer kan ligne kantflekklav, men har større sporer med 3 til 5 tverrvegger. Fruktlegemene mangler også velutvikla kant og sprekkforma fruktlegemeskive. Dessuten reagerer hymeniet I+ blått eller blått med røde flekker.
Dvergflekklav Naevia dispersa har mindre sporer, I+ blått hymenium og fruktlegemene mangler velutvikla kant og sprekkforma skive.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Botaniska institutionen, Stockholms universitet, Stockholm.
Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.