Honningflekklav
Arthonia helvola
Honningflekklav Arthonia helvola som vokser i et hulrom i en gammel bjørk ved Bergsåne i Vang (O-L-227183).
Honningflekklav er en sjelden art som er knyttet til gammel, fuktig barskog i innlandet. Den er kun kjent fra én eneste lokalitet i Vang kommune i Oppland. Honningflekklav kjennes lett på mørkt oransje til rustrøde, flekkforma fruktlegemer på et tynt og ofte utydelig tallus. Fotobionten er en grønnalge av Trentepohlia-typen og de fargeløse sporene er 2-septerte uten en forstørra endecelle.
Beskrivelse
Tallus
Talluset hos honningflekklav er tynt, olivengrått til brunaktig og for det meste innleira i barken på vertstreet. Kanten av tallus er utydelig avgrensa. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er flekkforma, oransje til rustrøde og uten rimaktig belegg (pruina). De er flate til svakt konvekse, delvis innleira i substratet eller svakt opphøyde, uregelmessig avrunda til avlange, ca 0,2–0,8 mm breie og ca 50–90 µm høye. Ofte er det flere fruktlegemer som flyter sammen.
Epitheciet er dårlig utvikla og utydelig. Hymeniet er honninggult eller oransje til oransjebrunt og ca 40–60 µm høyt. Hypotheciet er utydelig.
Parafysoidene er 1–1,5 µm breie og uten utvidelse i spissene.
Sporesekkene er kølleforma med stilk, ca 25–42 x 8–11 µm og inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, smalt avrunda med to tverrvegger, ca 8–13 x 2–4 µm store. Det er som regel en tydelig innsnevring ved den ene tverrveggen.
Ukjønna formering
Det er ikke observert pyknidier og konidier hos honningflekklav.
Kjemi
Små mengder skyrin er påvist ved hjelp av kromatografi (TLC). Hymeniet har negativ reaksjon med I, men reagerer KI+ bleikblått. Sporesekkene mangler ringstruktur med KI+ blå reaksjon. Det oransjerøde pigmentet i fruktlegemene blir purpurfaga med kalilut (K).
Honningflekklav Arthonia helvola som vokser i et hulrom i en gammel bjørk ved Bergsåne i Vang (O-L-227183).
Økologi
Honningflekklav er en sjelden art som er knyttet til gammel skog med høy luftfuktighet. Den vokser vanligvis på glatt til svakt oppsprukken bark på både løvtrær og bartrær. Den vokser gjerne nær basis på trestammene. I Norge er honningflekklav funnet i rik løvskog med høgstaudevegetasjon i en elvekløft. Her vokste den på ved nær basis på en gammel hulstammet bjørk.
Utbredelse i Norge og Norden
Honningflekklav er i Norge så langt bare kjent fra én eneste lokalitet i Vang kommune i Oppland. Ellers i Norden er den kjent fra sørlige deler av Finland og fra Sverige.
Global utbredelse
Utenfor Norden er honningflekklav utbredt fra nemoral til mellomboreal vegetasjonssone. Den er kjent fra sentral-Europa og øst-Europa samt fra Nord-Amerika. Honningflekklav er lite samlet og ser ut til å være svært sjelden i hele utbredelsesområdet.
Forvekslingsarter
Honningflekklav er normalt lett å kjenne igjen på sine oransje til rustrøde, flekkforma fruktlegemer på et tynt til utydelig tallus.
Vinflekklav Arthonia vinosa vokser i tilsvarende habitat som honningflekklav, men har mørkere oransjebrune til brunsvarte fruktlegemer på et gråaktig til bleikbrunt tallus som ofte har flekker med et guloransje pigment. Sporene hos vinflekklav har kun en tverrvegg og er brune og vortete som modne.
Arthonia incarnata har bleikere, oransje til oransjebrune fruktlegemer uten pigment som reagerer K+ purpur og har sporer med 2–3 tverrvegger. Denne arten vokser oftest på basis av gamle seljetrær og grantrær i gammel, fuktig granskog. Den er kjent fra Finland og Sverige, men så langt ikke rapportert fra Norge.
Litteratur
Klepsland JT (2020). Thirty lichens and lichenicolous fungi new to Norway. Graphis Scripta 32(7): 120–143.
Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Botaniska institutionen, Stockholms universitet, Stockholm.
Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.