Trærnes usynlige innbyggere

Publisert Sist endret

Ved hjelp av bor, lupe og gode hjelpere har Björn Nordén funnet over 100 arter sopp som ikke er registrert i Norge tidligere. Men dette er nok bare starten, for stadig avslører han mer av soppenes skjulte verden inne i trær.

Björn leter etter sopper på barken til edelløvtrær.

Borer etter sopp

Creative Commons Attribution | Björn Norden

Boret som brukes til å ta boreprøver i trær. Treet tar ingen vesentlig skade av boringen.

Det håndholdte boret går sakte rundt i den store eika. Han lar det skru seg et godt stykke inn, før han trekker det ut og studerer resultatet. En lang, tynn sylinder av ved, med en skalk av bark ytterst. Björn Nordén er på jakt etter usynlige sopper som skjuler seg inni trærne.

- Artene jeg leter etter er veldig dårlig kjente. Det går an å finne ubeskrevne arter i hvilken skog som helst, sier Björn. 

 

Fokus på edelløvtrær

Björn Nordén er seniorforsker ved NINA (Norsk institutt for naturforskning), og forsker på tykksekksopper i to prosjekter som støttes av Artsprosjektet. I prosjektet «Endofyttisk sopp» leter han etter tykksekksopper inne i edelløvtrær.

- Sekksporesopp er generelt en mer dominerende soppgruppe på løvtrær enn bartrær, så derfor har mine prosjekter stort sett fokusert på løvtrær, sier Björn.

For å påvise sopper man ikke kan se, bruker Björn og hans samarbeidspartnere hovedsak to metoder. Den første er at de dyrker fram mer av soppene i laboratorium, slik at de kan studere dem. I tillegg trekker de ut soppenes DNA rett fra veden, og sammenligner DNA-sekvensen med arter hvor DNA-sekvensen allerede er kjent. Slik kan de finne ut om de har funnet en ny art.

Sopper med dobbel sovepose

Ekte sekksporesopper: Melogramma campylosporum.
Creative Commons Attribution | Mathias Andreasen

Melogramma campylospora bryter seg ut av barken til vertstreet.

Men hva er tykksekksopp? Nordén forklarer. Alle sekksporesopper har sporene sine i små sekker som åpner seg når sporene skal spres. Tykksekksoppene skiller seg fra de andre sekksporesoppene ved at de at har to sekker utenpå hverandre, hvor den ytterste er ekstra tjukk. Litt som en sovepose utenpå en lakenpose.

- Tykksekksopper er skikkelige totrinnsraketter! Når de skal slippe sporene, åpnes først den ytterste sekken, og deretter den innerste, forklarer Björn.

Mange sekksporesopper begynner å produsere sporer først når delen av treet de bor i dør. Etter et skjult liv i treets indre, kan de da bli synlige på overflaten av veden.

- Tynne, døde greiner av edelløvtrær er mikrohabitater som er spesielt artsrike, kan Björn opplyse om.

Sorte prikker

Creative Commons Attribution Share-alike | John Bjarne Jordal

På leting etter sorte prikker. Dette er Requinella fraxini på barken til en gammel ask.

I prosjektet «Tykksekksopper i bark og ved» plukker Björn med seg kvister, bark og ved for å undersøke om det er sopp i dem. Etterpå ser han på kvistene i en sterk lupe.

- Jeg leter etter sorte prikker, sier Björn. Med erfaring lærer man seg hvilke sorte prikker som er interessante, og det er nesten umulig å ikke samle flere sopparter på en gang, forklarer han.

Over 100 nye arter

Ekte sekksporesopper: Thyronectria.
Creative Commons Attribution | Mathias Andreasen

Thyreonectria coryli er en art som nylig er funnet i Norge for første gang. Her vokser den på hegg Prunus padus.

Björn kan fortelle at det er få eksperter på disse bittesmå artene. Derfor har han arrangert flere workshops i forbindelse med disse kartleggingsprosjektene.

- Det har hjulpet meg veldig mye at noen av verdens fremste eksperter på tykksekksopper har deltatt på disse workshopene og delt sin kunnskap med oss, sier Björn.

Letingen etter ukjente sopparter har gitt gode resultater! Foreløpig har Björn og kollegene funnet over 100 nye arter for Norge, de fleste fra prosjektet som ble avsluttet i 2015 og som het «Kjernesopper i edelløvskogen». De har også funnet og beskrevet tre arter for første gang i verden!