Askkjølmose
Zygodon conoideus
Askkjølmose er kanskje den av artene i denne slekta som er mest tydelig begrenset til oseaniske strøk på Vestlandet. Den forekommer imidlertid ofte i store mengder der den finnes. Den er særlig vanlig på osp og kjennetegnes av sin beskjedne størrelse og forekomsten av lange, stavformete grokorn på stengelen.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Askkjølmose vokser i om lag 0,5 cm høge tuer eller små løse matter. Bladene er asymmetriske og skruer seg i tillegg litt i tørr tilstand. Nerven er kraftig og slutter i eller rett nedenfor bladspissen. Bladkanten er litt uregelmessig på grunn av forekomst av papiller, men egentlige tenner finnes ikke. Bladcellene er runde og papilløse. Sporofytter forekommer sjelden. Grokorn forekommer som oftest i rikelige mengder på stengelen. De er stavformete eller langt ovale, er 7–8 celler lange med vedvarende fargeløse cellevegger.
Økologi
Arten vokser på bark av ulike løvtrær, men aller vanligst på osp. Voksestedet er vanligvis fuktige skoger, men i de aller mest oseaniske delene av landet opptrer også arten på trær i mer åpne miljø.
Utbredelse
Arten er påvist langs kysten og i ytre fjordstrøk på Vestlandet nord til Fræna i Møre og Romsdal.
Forvekslingsarter
Akskjølmose kjennes på sine lange (7–8 celler) grokorn med fargeløse cellevegger.