Urnegullhette
Ulota crispula
Arten vi tidligere har kalt krusgullhette er nå splittet i tre og alle de tre nye artene finnes i Norge. Urnegullhette er den av de nye artene vi har minst kunnskap om når det kommer til økologi og utbredelse. Denne arten har kortere kapsel enn de andre nærstående artene.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Urnegullhette vokser i opptil 3 cm høye tuer. Bladene er avlange og smalt triangulære og nerven slutter nedenfor bladspissen. Bladene er jevnt avsmalnende fra en basis, som ikke er tydelig utvidet. I tørr tilstand er bladene moderat til sterkt kruset. Sporofytter forekommer vanlig og kapselen har åtte tydelige langsgående furer. Kapselen er kort sylindrisk, jamnbred og ikke tydelig innsnørt under munningen. Kapsel med tydelige ribber, 2–4 celler brede, adskilt av brede mellomrom. Det ytre peristomet med 8 tenner som ofte splittes til 16 med tiden. Indre peristom (endostom) med varierende orientering i tørr tilstand. Tverrveggene på endostomet er tynne.
Økologi
Artene i Ulota crispa-komplekset er knyttet til bark av løvtrær i nokså humide miljø. De kan også vokse på berg i særlig fuktige miljøer. Det finnes per i dag ikke kunnskap til å fastslå forskjeller i økologiske krav for de tre artene i dette komplekset.
Utbredelse
Artene i Ulota crispa-komplekset er vanlig utbredt i hele landet nord til Sør-Troms. Det finnes lite kunnskap om utbredelsen til hver av de tre nye artene i komplekset. Urnegullhette er påvist flere steder i Sør-Norge, men kunnskapshullene er store.
Forvekslingsarter
Urnegullhette kan ligne på de andre artene i «crispa-gruppen» dvs. oregullhette, krusgullhette og mellomgullhette. For sikker bestemmelse må man bruke karakterene i nøkkelen.
