Agnelundmose er fra andre land oppgitt å vokse i tette matter på steiner, blokker, klipper, trestammer eller rett på bakken i skog. Arten har veldig få funn fra Norge og vi vet veldig lite om artens habitatvalg og utbredelse her til lands.

Kjennetegn

Agnelundmose vokser i grønne, gulgrønne eller av og til grønnbrune matter. Skuddene er ofte 2–5 cm lange med uregelmessig fjærliknende forgreining. Greinene er trinne og rake eller svakt bøyde i tørr tilstand. Stengelbladene er tiltrykte til svakt utsperret fra stengelen, skålforma med en rett spiss. Bladene er ovalt triangulære og smalner gradvis til nokså raskt inn til en smal spiss. Bladnerven er lang og enkel og når 75–95 % opp i bladet. Bladkanten på både stengelbladene og greinbladene er fint til tydelig tannet. Cellene er 6–8 x 45–75 µm.  Hjørnecellegruppene er avlangt triangulære og når helt eller nesten frem til bladnerven. De er diffust avgrenset fra øvrige celler. Hjørnecellene er kvadratiske eller kort rektangulære og noe tykkveggete. Kapselskaftet er knudrete.

Økologi

Agnelundmose er oppgitt å vokse på mange ulike typer substrat i fuktig skog i andre land, men vi har ingen informasjon om i hvilke habitat arten finnes i Norge.

Utbredelse

Arten er kjent fra én lokalitet i Kragerø i Telemark, der den ble funnet av Per Størmer i 1979.

Forvekslingsarter

Agnelundmose likner ospelundmose, men førstnevnte art har mer tydelig skålforma blad, bredeste delen av bladet litt høyere opp; 1/3–1/5 opp i bladet mot ca. 1/10 hos ospelundmose, samt mer plutselig avsmalning mot spissen. I tillegg er bladspissen ofte vridd helt ytterst hos agnelundmose, noe vi aldri ser hos ospelundmose.