Bergmoldmose Plasteurhynchium striatulum (Spruce) M.Fleisch.

Bergmoldmose vokser i grågrønne til rent grønne matter. Skuddene er mest krypende, uregelmessig fjærgrenete. Stengelbladene er noe utstående til tiltrykte og med triangulær form med gradvis avsmalning mot en middels lang spiss. Greinbladene er mindre enn stengelbladene og har en rundere form. Bladene har av og til svakt markerte lengdefolder. Nerven er tydelig i nedre deler av bladet og når som oftest litt over midten av bladet. Nerven ender ofte i en utskytende tagg på bladets bakside, noe som gjør at nerven har et tydeligere endepunkt enn hos mange andre moser der nervens slutt er mer diffus. Bladkanten har små, men tydelige tenner. Hjørnecellene er korte, middels tykkveggete og sitter i store, noe diffust avgrensete, avlange eller triangulære grupper. Arten er særbu og sporofytter er ikke kjent fra nordisk materiale. 

Bergmoldmose er knyttet til kalkstein der den vokser tørt, gjerne under svakt overheng på bergvegger og knauser i åpne skogmiljøer.

Arten er kjent fra kalktrakter langs kysten fra Telemark og østover til Akershus.

Summen av det særegne voksestedet og artens utseende gjør at den kan bestemmes i felt, men det er flere arter som kan ligne. Både musehalemose Isothecium myosuroides og rottehalemose I. alopecuroides kan ligne habituelt, men begge disse artene har svært tykkveggete hjørneceller og vokser sjelden på tørre kalkberg. Rottehalemose har i tillegg blader som er bredest på midten. Av andre arter kan særlig visse former av enkelte arter i slekta Oxyrrhynchium trådmoldmoseslekta likne bergmoldmose, men dette er vanligvis spedere arter med rundere blad og lengre celler.