Lundveikmose er en svært vanlig art som vokser på marken i fuktige og næringsrike skog- og engmiljøer. Arten kjennes relativt enkelt på sine lyse skuddspisser og på de smale, påsatte bladspissene.

Kjennetegn

Lundveikmose vokser i løse matter, ofte flettet inn i andre mattedannende moser. Skuddene er lysegrønne eller rent grønne med tydelig lysere, hvitgrønne skuddspisser. Skuddene kan bli opp mot 10–12 cm lange og uregelmessig fjærliknende forgreinet. Stengelbladene er gjerne litt skålforma og eggrunde. De smalner sakte inn fra litt over basis, men mot spissen smalner de plutselig av i en tynn, påsatt spiss. Denne karakteristiske bladformen kan man også se i felt med ei god håndlupe. Bladnerven er enkel og når over midten av bladet, men ikke lenger enn ¾ opp i bladet. Bladkanten har tydelige tenner i øvre deler av bladet. Lundveikmose har tydelige grupper med avlange, tynnveggete hjørneceller som er nokså skarpt avgrenset mot øvrige celler. Sporofytter forekommer sjelden.

Økologi

Lundveikmose vokser på marken i næringsrike skogmiljøer, gjerne i høgstaude- og storbregnedominerte typer. Den kan også vokse i mer åpne, fuktige miljøer, som f. eks. brakklagt fukteng og flommark.

Utbredelse

Arten er utbredt i store deler av landet, men er sjelden i høyfjellet og lengst mot nord.

Forvekslingsarter

Lundveikmose skiller seg fra andre storvokste pleurokarper på den lange og nesten hårlignende bladspissen.