1. Artsprosjektet
  2. Kartleggingsprosjekter
  3. Land
  4. Virvelløse dyr

Gallmygg
17-18

Publisert Sist endret
Gallmygg: Jaapiella veronicae.
Creative Commons Attribution Share-alike | Hallvard Elven

Hunn av "veronikagallmyggen" Jaapiella veronicae (Vallot, 1827) i ferd med å legge egg på den samme gallen som hun klekket fra.

Gallmygg er en stor og meget dårlig undersøkt insektgruppe både i Norge og globalt. Det er beskrevet drøyt 6 000 gallmyggarter i verden og rundt 245 arter i Norge. Dette prosjektet har kartlagt diversiteten av gallmygg i Norge siden dette antallet trolig utgjør bare en svært liten del av det reelle artsantallet.

En nylig studie gjort med DNA-strekkoding anslår at det kan finnes så mye som 1,8 millioner gallmyggarter i verden, noe som i så fall innebærer at om lag hver sjette dyreart på jorda kan være en gallmygg. I dette prosjektet ble det kartlagt fytofage (plantespisende) gallmygg (Diptera: Cecidomyiidae) i Norge. De fytofage artene tilhører underfamilien Cecidomyiinae og utgjør rundt 80 % av familien. Flertallet av disse artene er galledannere på karplanter, og de fleste er meget vertsspesifikke.

Kartleggingen var særlig rettet mot artsrike, varmekjære naturtyper langs Oslofjorden, blant annet naturtypene semi-naturlig eng (T32), åpen sterkt kalkrik grunnlendt lavmark (T2-8) og lågurtkalkskog (T4-4). Dette er biotoper som kan forventes å ha særlig høy diversitet av gallmygg, samtidig som de i dag er under stort press på grunn av blant annet nedbygging og endret landbruksdrift.

Metodikken besto i hovedsak å klekke ut gallmygg fra galler samlet inn på vertsplantene. Artene ble bestemt utfra morfologi, vertsplante og gallens utseende. DNA-strekkoding vil senere bli benyttet blant annet for å kunne avdekke kryptiske arter. Klekking er en utfordrende metodikk, men Naturhistorisk museum i Oslo har over de siste årene bygd opp særlig kompetanse på dette feltet. En ekstra sikkerhet er at flertallet av artene kan bestemmes på en kombinasjon av vertsplante, gallens utforming og larvens og/eller puppens morfologi uten at man er strengt avhengig av å klekke de voksne myggene.

Resultater

Prosjektet samlet inn over 1500 prøver fra mer enn 350 ulike plantearter i 66 ulike kommuner. Dette har ført til en forbedret kunnskap om utbredelsen av gallmygg i Norge. Samt en bedre forståelse av hvilke vertsplanter de forsekjellige artene er avhengig av. Ved prosjektets avslutning hadde forskerne oppdaget 81 nye arter for Norge i det innsamlede materialet. Det estimeres også at det er potensiale for minst 200 nye arter for Norge i det innsamlede materialet som enda ikke har blitt undersøkt. Prosjektet har også detaljerte fotografier av mygg i alle utviklingsstadier. Dette er i mange tilfeller arter som aldri tidligere har blitt avbildet i litteraturen.

YouTube video: gallmyggvideo

Hallvard Elven ved NHM har laget en video som forklarer gallmyggprosjektet!