M9-C-1 Litoralbasseng

Litoralbasseng er vannforekomster på fast fjell i fjærebeltet som er fysisk avgrenset fra havet, og som derved ikke har permanent innløp fra havet. De får regelmessig, men ikke permanent, tilført havvann og tilhører hovedtypegruppe saltvannsbunn, men siden de forekommer i tilknytning til terrestriske hovedtyper, bør de kartlegges sammen med disse. Litoralbasseng kjennetegnes ved stor miljøvariasjon, først og fremst i temperatur og salinitet. Desto mindre vannvolum bassenget inneholder og sjeldnere bassenget tilføres nytt havvann, jo større blir miljøvariabiliteten. Saliniteten avtar når mye ferskvann tilføres, f.eks. ved snøsmelting eller etter mye nedbør, og øker ved langvarig sommertørke. Tendensen til islegging om vinteren er sterkere enn i havet utenfor, og bunnen kan derfor være utsatt for isskuring. I varmeperioder om sommeren kan vannet i små litoralbasseng bli sterkt oppvarmet. Artssammensetningen skiftes gradvis ut fra dominans av tangarter i store, dype litoralbasseng med vannutskifting ved hvert tidevannsskifte til dominans av tarmgrønske (Ulva intestinalis) og grønndusk-arter (Cladophora-arter) i mindre litoralbasseng med sjeldnere utskifting av vannet. I temporære litoralbasseng lever få arter på bunnen. Har gjerne innslag av strandplanter langs kanten. Våtmarksvegetasjon kan også forekomme langs kanten av litoralbasseng med saltholdighet nær nedre grense, som er salinitet > 0,5 promille, mens torvmatter er småflekker med saltpåvirket myrkant (V1-C-9).

Litoralbasseng er vanligvis < 2500 m² og grunnere enn < 3 m, men grensa er ikke absolutt. Det vesentlige er at artssammensetningen i litoralbasseng-bunn er betydelig forskjellig fra artssammensetningen på normal fast saltvannsbunn. Skilles fra poller ved at litoralbasseng ikke har permanent utløp til sjøen. Tilførsel av saltvann skiller fra ferskvannsforekomster nær sjøen.

Små vannforekomster på berg nær sjøen. Åpent vannspeil, ofte våtmarksvegetasjon langs kanten.

BN-NB og ASHTZ, O3-OC. Finnes langs hele kysten.