Totalantall liggende dødvedenheter

De 12 enkeltvariablene som inngår i 4DL–XY–Z fordeles på tre grupper á 4 variabler (Z = 0 for totalantall læger med gitt X og Y; Z = B for antall bartrelæger med gitt X og Y; og Z = L for antall lauvtrelæger med gitt X og Y):

4DL–ML–Z Antall lite nedbrutte læger med middels dimensjon

4DL–MS–Z Antall sterkt nedbrutte læger med middels dimensjon

4DL–SL–Z Antall lite nedbrutte læger med stor dimensjon

4DL–SS–Z Antall sterkt nedbrutte læger med stor dimensjon

bartrær – alle nakenfrøete vedplanter (gran, furu, einer, lerk og en rekke innførte treslag)

dødvedenhet – sammenhengende stykke av ved-livsmedier (med påsittende bark, eller uten bark dersom denne har løsnet fra veden), eller flere stykker som er oppstått fra ett sammenhengende stykke død ved (det vil si at alle deler av det som har vært ett tre, men som seinere er delt i flere stykker skal telles som en dødvedenhet), og som har en diameter i brysthøyde > 10 cm

lauvtrær – alle arter som tilfredsstiller definisjonen av tre, inkludert pil og vier (Salix spp.), som ikke er bartrær

liggende dødvedenhet – dødvedenhet som består av enten (a) et helt tre med (i) stamme som har en vinkel < 30 ° med horisontalplanet eller (ii) stamme eller greiner som berører bakken; eller (b) en avbrukket topp med diameter ved bruddstedet > 10 cm [merk at en topp er den øverste delen av et tre med stammebrekk ovenfor brysthøyde (1,3 m over bakken)

lite nedbrutt ved – trinn 2–4 på sekstrinnsskalaen for vednedbrytningsgrad som benyttes i NiN (i motsetning til sterkt nedbrutt, som omfatter trinnene 5 og 6). Trinnene 4 og 5 er definert som følger:

Trinn 4 (middels nedbrutt ved) – råte har trengt mer enn 3 cm inn i veden, men veden har fortsatt en hard kjerne og intakt ytre avgrensing; 50–75 % av opprinnelig vedbiomasse (tørrvekt) er igjen

Trinn 5 (sterkt nedbrutt ved) – stammen er gjennområtten, ingen harde deler er igjen; vedoverflata er delvis fragmentert; stokken følger terrengets form og har ofte sunket sammen til et ellipseformet tverrsnitt; 25–50 % av opprinnelig vedbiomasse (tørrvekt) er igjen

middels dimensjon – diameter i brysthøyde (1,3 m over bakken) mellom 10 og 30 cm

stor dimensjon – diameter i brysthøyde (1,3 m over bakken) > 30 cm

Et dødt tre telles som ett liggende dødvedobjekt når den gjenstående stubben er lavere enn 1,3 m, og som to dødvedobjekter (et stående dødvedobjekt for stubben og et liggende dødvedobjekt for toppen) dersom bruddstedet er mer enn 1,3 m over bakken og toppens diameter ved bruddstedet er større enn 10 cm.

Per definisjon plasseres et dødvedobjekt i senterpunktet for intakt stamme eller stammebasis eller, for liggende død ved som er resultatet av rotvelt, i midten av rotveltgrop. I praksis kan liggende dødvedenheter telles med et hvilket som helst referansepunkt (brysthøydepunktet, stammesentrum el.l.) bare dette brukes konsekvent.

Jo mer nedbrutt veden er, desto vanskeligere er det å identifisere verdens opphav (om det er bartre eller lauvtre og eventuelt hvilken art det er tale om). Dersom liggende død ved skal fordeles på nedbrytningsgard, dimensjon og treslagsgruppe, vil det være nødvendig med stor grad av pragmatisme.

En dødvedenhet opphører pr. definisjon å eksistere når den ikke lenger er synlig som en mer eller mindre sammenhengende forhøyning på marka, og det er sannsynlig at mindre enn 5 % av den opprinnelige vedbiomassen er igjen.

Figuren over viser ei skisse av tre- og dødvedfordeling i et svensk skogbestand, hentet fra Hytteborn et al. (1987). Stammesentrum for ulike treslag er angitt med symboler. Svart prikk angir grantre; ring angir stubbe etter grantre. Røde kryss angir dødvedenheter med brysthøydepunkt plassert innenfor den kartlagte flata, som er 20 × 20 m, dvs. 400 m². Det er 12 dødvedenheter innenfor flata, dvs. 12/0,4 = 30 dødvedenheter pr. da. Variabelen 4DL–0 får verdien 6 i dette tilfellet (4DL–0∙6).