Total sjiktdekning

De fire enkeltvariablene som adresserer sjiktdekning i fastmarkssystemer er:

bunnsjikt –  den delen av artssammensetningen som utgjøres av moser og lav

busk – vedplante med flerårig hovedstamme som er mellom 80 cm og 5 m høy, og som ikke tilfredsstiller definisjonen av lavt tre

busksjikt – den delen av artssammensetning som inneholder busker

feltsjikt – den delen av artssammensetningen som består av karplanter som ikke tilfredsstiller definisjonen av busk eller tre

kroneperiferi – linje mellom de ytterste greinspissene som markerer ytterkanten av trekronens projeksjon på bakken (vertikalprojeksjon); arealet innenfor trærs kroneperiferi inkluderer også åpningene i bladverket (se bildet)

tre – vedplante med flerårig hovedstamme som er mer enn 5 meter høy, samt individ av art som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er mer enn 2 meter, men mindre enn 5 m høyt (= lavt tre)

lavt tre (= vekstbegrenset tre): individ av en vedplanteart med flerårig hovedstamme som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er over 2 m, men ikke forventes å bli 5 m høyt (begrepet 'lavt tre' er inkludert i begrepet 'tre')

tresjikt – den delen av artssammensetningen som utgjøres av trær

Tresjiktsdekning (1AG–A–0) og busksjiktsdekning (1AG–B) anslås i prosent av polygonets totale dekning. Det er vertikalprojeksjonen av levende biomasse, dvs. arealandelen innenfor omrisset av trekronen projisert ned på bakken, som skal registreres. Åpninger i bladverket innenfor trekronens yttergrense skal altså inngå i arealet som anses dekket av trær.

Feltsjiktsdekning (1AG–C) og bunnsjiktsdekning (1AG–D) skal angis som reell vertikalprosjeksjon av levende plantemasse. Det vil, i motsetning til for tre- og busksjiktsdekning, si at åpninger i bladverk etc. ikke skal inngå i arealandelen som anses dekket av de(n) aktuelle organismegruppa eller -gruppene.

Tresjiktsdekning er en viktig beskrivende variabel i flere hovedtyper, særlig i skogsmark (T4), men også i semi-naturlig eng (T32), boreal hei (T31) og andre naturtyper der et tresjikt kan inngå, enten naturlig eller på grunn av gjengroing etter opphør av bruk.

Variabelen dekning av vekstbegrensete trær (1AG–V) kan benyttes som alternativ eller supplement til total tresjiktsdekning (1AG–A) når tresjiktet utgjøres av vekstreduserte trær, hvilket ikke er uvanlig i naturtyper der trær har dårlige vekstbetingelser, som i myr- og sumpskogsmark (V2) og nedbørsmyr (V3).

Busksjiktsdekning er en viktig beskrivende variabel i flere hovedtyper, blant annet i skogsmark (T4), åpen grunnlendt mark (T2), semi-naturlig eng (T32) og boreal hei (T31). Busker øker ofte i mengde (dekning) i tidlige og midtre faser av gjengroingsforløpet etter at bruken av jordbruksmark opphører.