Skalpbjørnemose
Polytrichum pallidisetum
Skudd i tørr tilstand.
Skalpbinnemose er en mellomstor art som vokser i mørke, løse tuer på skogsmark, utelukkende på sure underlag.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Lameller på bladets overside, toppcellene er uregelmessige i formen.
Skalpbinnemose er en mellomstor art med 2–8 cm høye skudd som vokser i løse mørkegrønne til svartaktige tuer. Skuddene er sjelden forgreinet og er noe filthåret ved basis. Bladene er 6–10 mm lange, opprette som tørre og utsperrede og tilbakebøyde som fuktige. Bladene smalner gradvis av og nerven er utløpende i en rødaktig, tannet spiss. Bladbasen er blek eller gulaktig og bladkanten er 3–9 celler bred og skarpt tannet. På oversiden av nerven fins mangfoldige 4–6 celler høye lameller med toppceller som ofte er varierende i formen, opp ned kjegleformet med avrundet til flat til noe innsunket topp. Sporofyttens stilk er 2–8 cm lang og blek gul. Sporehuset er firkantet, avlangt, nær opprett eller bøyd, uten eller med utydelig avgrenset apofyse.
Tverrsnitt av blad.
Økologi
Skalpbinnemose vokser i tørre skogsmiljøer utelukkende på surt underlag, på skogsmark og på humuslag på berg, men også i fuktigere miljøer med torvmoser.
Utbredelse
Skalpbinnemose er registrert i Sør-Trøndelag, Hedmark, Buskerud, Aust-Agder og Rogaland, men det er snakk om svært få observasjoner.
Forvekslingsarter
Skalpbinnemose kan forveksles med fjellbinnemose Polytrichastrum alpinum, brembinnemose P. longisetum og kystbjørnemose P. formosum i felt, men skilles på lamellenes toppcellekarakterer.
