Seterknausing
Grimmia longirostris
Seterknausing er en svært vanlig art i store deler av landet, trolig en av de aller vanligste artene i slekta. Den finnes både i lavlandet og i fjellstrøk, men virker å bli erstattet av andre arter i høyfjellet. Den har nokså smale sporehus på lange stilker med en karakteristisk lang spiss på lokket.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Seterknausing vokser i lyst grønne til mørkegrønne, middels tette tuer. Bladene er bredest rett ovenfor basis og smalner deretter gradvis mot spissen. Ytterst sitter en kort til lang, fargeløs hårspiss som er litt tannet. Bladplaten er 2 cellelag tykk, og bladcellene er avlange med bølgete vegger. Bladkanten er tilbakebøyd, i hvert fall på ei side. Sporofytter finnes vanlig og sporehusene sitter på lange, rette stilker. Selve sporehuset er lengre og smalere enn hos de fleste andre knausmoser og spissen på lokket er lang, derav artens vitenskapelige navn.
Økologi
Seterknausing vokser vanligvis på nokså sure eller intermediære bergarter, men kan også vokse på rikere berggrunn. Den vokser både i åpent lende og i halvskygge. Den finnes fra lavlandet og opp i fjellet og er ofte den dominerende arten i slekta i områder med mye fattig berggrunn.
Utbredelse
Arten er utbredt i store deler av landet og er trolig oversett i områder der tettheten av funn på utbredelseskartet er lav.
Forvekslingsarter
Seterknausing kan i utgangspunktet likne mange andre arter i slekta, men forvekslingsfaren er størst mot vardeknausing G. donniana. Vardeknausing har imidlertid plane bladkanter og tynnveggete celler langs kanten nær bladbasis.
