Hakeknausing
Grimmia lisae
Hakeknausing er en av de dårligst kjente artene i knausingslekta i Norge. Den er rapportert fra et lite knippe innsamlinger på Vestlandet og i Trøndelag, men det er stor usikkerhet rundt både økologi og utbredelse.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Hakeknausing vokser i grønne til svartgrønne, nokså løse tuer. Bladene er karakteristisk squarøst tibakebøyd i fuktig tilstand. Bladet er bredest et stykke nedenfor midten og smalner deretter av til en nokså smal bladspiss. Ytterst sitter en lang, svakt tannet hårspiss. Bladplaten er for det meste 1 cellelag tykt, men langs bladkanten og i enkelte andre partier kan den være 2 cellelag tykk. Sporofytter er ikke kjent fra Norge og heller ikke fra andre land i nærheten.
Økologi
Det foreligger ingen data om økologi for hakeknausing i Norge. Fra Storbritannia er den rapportert fra både åpne og mer skyggefulle habitater, gjerne rett over flomsona langs vann og vassdrag.
Utbredelse
Det antas at arten har en vestlig tendens i Norge, men det finnes alt for lite kunnskap om arten til å si noe sikkert om dette.
Forvekslingsarter
Hakeknausing kan minne om både ufsknausing G. trichophylla og sigdknausing G. hartmanii. Hakeknausing skilles fra ufsknausing på de squarøse bladene. Sigdknausing avviker med sine noe ensidig bøyde blad, tydelige grokorn i øvre bladspisser og noe ujevn/kantete underside på nerven (ses best i tverrsnitt).
