Broddknausing
Grimmia arenaria
Broddknausing er bare samlet én eneste gang i Norge, i 1886 ved Lærdalsøyri i indre Sogn. Arten kjennetegnes av en lang, kraftig tannet fargeløs hårspiss.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Broddknausing vokser i tette tuer der bladene ofte er noe ensidig bøyde. Bladene er bredest nesten nederst, gradvis avsmalnende og ender i en lang, kraftig tannet fargeløs hårspiss. Disse hårspissene er så lange at tuene får et loddent inntrykk. Bladene har tydelig kjøl og bladkantene er plane eller noe tilbakebøyd, noe som er lettest å se i tverrsnitt. Bladplaten er for det meste 1 cellelag tykk, bladkanten kan være tykkere. Kantcellene nær basis av bladet har tynne cellevegger som de øvrige cellene i bladet.
Økologi
Vi har lite kunnskap om økologien til broddknausing. Arten er oppgitt å vokse på nokså surt underlag, noe som stemmer godt med berggrunnsforholdene i Lærdal.
Utbredelse
I Norge er arten kun påvist på én lokalitet i Lærdal i indre Sogn. Innsamlingen er fra 1886. Den ble ettersøkt i området i 2016 uten resultat. Den finnes heller ikke i Sverige og er svært sjelden i Finland.
Forvekslingsarter
Tynne cellevegger hos kantcellene nær basis av bladet (lik øvrige celler i bladet), skiller arten fra de fleste andre artene i slekta. Vardeknausing G. donniana er en av få forvekslingsarter, men denne har sporehusene festet på et rett skaft, mens broddknausing har sporehusene festet på et kort bøyd skaft.
